Et ildsted er mye kos på kalde dager, men sett i lys av beredskap er det også smart valg som kan bli helt avgjørende i en krisesituasjon. Foto: Getty Images.
Sist oppdatert 30-10-2025 Av: Christina Benjaminsen
SINTEF: Nye boliger uten ildsted er dårlig beredskap
I Norge har utbyggerne krav om å sette inn pipe i de fleste nye småhus, men krav om montere ildsteder finnes ikke. Det er et paradoks, mener SINTEF-forsker.
Vi kan ikke ta for gitt verken billig strøm eller like stabil strømforsyning i framtida, sier energiforsker Øyvind Skreiberg i SINTEF, til gemini.no, som publiserte saken først.
Dropper vedovn grunnet strenge krav
I en verden hvor trusselbildet har endret seg markant på få år, har ordet beredskap blitt aktualisert.
Å ha muligheten til å holde varmen er en viktig del av beredskapsbildet.
- Vedfyring er noe av det sikreste vi kan ha og i en moderne vedovn utnyttes brenselet svært godt, men strengere krav til isolasjon, og varmegjenvinning i nye boliger gjør at flere dropper vedovnen som tradisjonelt har vært en viktig varmekilde, sier forskeren.
- Vi trenger flere ildsteder som beredskap.
1 av 5 nordmenn
I dag kommer åtte prosent av vår energiforsyning fra bioenergi og over en tredjedel av dette er vedfyring.
En av fem nordmenn har vedfyring som sin primære oppvarmingskilde.
Vi har over tre millioner ildsteder i hus og hytter, hvorav nærmere to millioner av disse er rentbrennende.
Det er høyere enn i andre land det er naturlig å sammenlikne seg med, men samtidig har vi også et kaldere klima.
- Hus med redusert oppvarmingsbehov er den nye standarden.
- Det er selvfølgelig vel og bra for å spare energi, og lommebok, men sett i lys av beredskap trenger vi også vedovnen, pipe og et lager med tørr ved, understreker Skreiberg.
Vedfyring er viktig også fordi det avlaster strømnettet i kalde perioder.
- Vi vet at overbelastning kan føre til strømbrudd, dessuten er det lønnsomt å fyre med ved når strømmen er dyr, sier forskeren.
Øyvind Skreiberg er sjefforsker i SINTEF og har energi, og klima som forskningsfelt. Foto: SINTEF
Strømnett og fjernvarme er utsatt infrastruktur
Historisk har ikke Norge satset på fjernvarme, som i Sverige, selv om det i de siste tiårene har vært en endring.
Vi har også hatt stabil og rimelig strøm, men hva gjør vi om vi mister strømmen?
Fjernvarmen er også sårbar. Den er avhengig av strøm for at systemene skal virke og fjernvarmen er knyttet til store forbrenningsanlegg eller spillvarme fra industrien, som igjen er avhengige av strøm.
I dag opplever vi tre til fem strømbrudd i snitt per husstand, hvert år.
Mange kan være korte, noen kan vare i timer og av og til kan strømmen bli borte i flere dager, spesielt i utkants-Norge.
Ettersom belastningen på elektrisitetsnettet stadig øker, må vi ta høyde for at strømbrudd kan skje enda oftere i framtida, ifølge forskeren.
- Hva skjer om terror eller krig rammer energiinfrastrukturen vår, spør forskeren.
Skulle strømmen forsvinne, er det vedovnen som går av med seieren. Hvilke reelle alternativer har du når strømmen blir borte en lengre periode midt på vinteren? Foto: Getty Images
Hva bør vi gjøre?
Skreiberg har noen klare råd til både oss, myndighetene og eiere av fjernvarmeanlegg.
Direktoratet for beredskap (DSB) er klare i sin anbefaling om at vi bør ha to varmekilder.
Det er viktig å være klar over at fjernvarmen kan falle ut om strømmen forsvinner, det rammer pumpene og distribusjonen i varierende grad avhengig av hvilken beredskap det enkelte fjernvarmenettet har implementert.
DSB anbefaler derfor å ha ved tilgjengelig og et ildsted å fyre i.
En liten gasskamin og propan tilgjengelig er et alternativ. En propanbeholder med 10 kg propan gir nærmere 130 kWh varme.
- Myndighetene bør også sette krav om at det installeres ildsteder i alle nye bygg som er utstyrt med pipe.
- Noe annet er dårlig beredskap, sier SINTEF-forsker Øyvind Skreiberg.
Fjernvarmeanlegg må oppgraderes
Dessuten mener han at vi bør rigge fjernvarmeanleggene våre best mulig.
Noen fjernvarmeanlegg har en stor «termos». En godt isolert kjempetank, som kan holde på store mengder oppvarmet vann.
Fjernvarmeanlegget på Tiller i Trondheim har nylig fått dette. Det gjør at byens innbyggere kan få varmt vann inn i fjernvarmesystemet også ved strømbrudd.
Forutsatt at anlegget har en reserveløsning som sikrer tilstrekkelig strømproduksjon, slik at det varme vannet også kan distribueres.
- I dag finnes det ikke krav om at fjernvarmesystemeer skal ha et slikt varmelager.
- Myndighetene våre bør vurdere om dette bør bli et et krav med tanke på beredskap, sier forskeren.
- I tillegg bør alle fjernvarmesystemer være utstyrt med generatorer, slik at de kan drive pumpene sine om strømmen faller bort.
Forbrenningsanlegg i fjernvarmesystemet har generator i backup for å kjøre anlegget ned på en sikker måte, men ikke for å opprettholde driften av det.
Forskerens 3 råd til deg og meg
Som privatperson kan du også gjøre ditt. Her er forskerens tre råd til varmeberedskap:
- Skaff deg en rentbrennende vedovn om du har pipe. De har høy effekt med alle typer ved. Sørg også for et godt lager med tørre vedkubber.
- Ha tepper og soveposer tilgjengelig, samt stearinlys; de gir også varme. Monter en kokeplate på vedovnen din, om det er mulig.
- Har du ikke muligheten til å sette inn vedovn: Ta en tur på butikken og skaff deg en propanovn til innendørs bruk. En primus og en beredskapsvenn er også smart å ha.
Slår et slag for denne “energikomboen”
- Under normale omstendigheter er den perfekte kombinasjonen for punktoppvarming å ha både vedovn og varmepumpe.
- Varmepumpa gir oss behagelig temperatur når det er relativt mildt.
- Vedovnen er best når det er relativt kaldt. Disse to er komplementære og bør ikke sees på som «konkurrenter», oppfordrer forskeren.
- Skulle krisen ramme og strømmen forsvinne, er det vedovnen som går av med seieren.
- Hvilke reelle alternativer har du når strømmen blir borte en lengre periode midt på vinteren?
Formelen er i så fall: Pipe + ildsted + et lager av tørr ved = varmeberedskap.
Her finner du den fullstendige listen med råd om egenberedskap fra DSB.