Mikrohus er et kinderegg av muligheter. Nå må kommunene gjøre det mulig å bygge dem, ikke bare diskutere dem. Foto: AI-generert.
Sist oppdatert: 01-02-2026 Norsk Byggebransje
Rapport: Mikrohus stoppes lokalt selv etter nasjonale lettelser
Norske mikrohus-regler er blitt enklere, men markedet vokser ikke som forventet.
Evalueringer fra DiBK/Menon viser at flaskehalsen i praksis ligger i kommunenes planverk, tomtetilgang og dyr tilrettelegging, mens endringene i TEK17/SAK10 først og fremst har redusert friksjon, og kostnader i selve byggesaken
Nå må myndighetene og kommunene gjøre mer. Mikrohus kan være et reelt bidrag i boligkrisen, men bare dersom boformen faktisk får sin fortjente plass i arealpolitikken.
Hvis politikerne mener alvor med boligkrisen, må mikrohus behandles som en del av løsningen, ikke som et dispensasjonsprosjekt for spesielt interesserte. Foto: AI-generert
Mikrohus må behandles som en del av løsningen
Reglene for mikrohus ble forenklet 1. juli 2023, men til tross for det viser de ferskeste målingene fra Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) og Menon Economics at effekten i markedet fortsatt er begrenset.
Søknader kommer inn, men mikrohus blir ikke den “boligventilen” mange håpet på. Norsk Byggebransje mener dette er et varsko.
Når små boliger kan bygges raskere og rimeligere enn tradisjonelle boliger, men likevel presses ut av planverk, og tomtemangel, er det ikke mikrohusfolket som er problemet, det er systemet.
Hvis politikerne mener alvor med boligkrisen, må mikrohus behandles som en del av løsningen, ikke som et dispensasjonsprosjekt for spesielt interesserte.
Enklere regelverk: barrierene består
I evalueringen defineres mikrohus som en frittliggende bolig på inntil 30 m² BRA, én boenhet, én etasje uten kjeller og maks 4,5 meter høyde over bakken.
Den kan stå på hjul eller fast fundament, så lenge den holder seg innenfor definisjonen.
Endringene fra 2023 gjorde tre ting enklere: Flere lempinger i TEK17, fritak fra krav omn ansvarlig foretak i flere tilfeller (når den plasseres på bebygd eiendom) og fritak fra uavhengig kontroll for blant annet våtrom, og lufttetthet.
Dette kutter friksjon og kan spare betydelige kostnader, men rapportene viser at det ikke er her mikrohusene dør.
Tallene peker på samme flaskehals
Fra 1. juli 2023 til 10. november 2025 kom det inn 113 søknader i 70 kommuner og nivået ligger rundt 50 søknader i året i både 2024 og 2025.
Det mest avslørende tallet er dispensasjonene. 42 dispensasjonssøknader totalt og hele 36 av dem knyttet seg til kommunenes planverk.
Det betyr i praksis at mikrohus fortsatt ofte havner i “ja, men…”-kategorien. Ja, det er lov, men ikke her, ikke slik og ikke uten omkamp.
Dette viser at regelendringer på nasjonalt nivå alene ikke er nok. Når kommunenes arealpolitikk ikke gir mikrohus en naturlig plass, blir mikrohus ikke mikrohus mer enn en rettighet man har på papiret.
De tre største hindringene for folk som vil bo i mikrohus
1: Planbestemmelser som ikke er bygget for mikrohus
Rapportene peker på at kommunenes planverk i mange tilfeller ikke tilrettelegger for mikrohus som boform.
Det handler om reguleringsformål, utnyttelsesgrad, byggegrenser, krav til parkering og andre bestemmelser som ofte er laget for “vanlige” boliger eller hytter, ikke mikrohus.
Konsekvensen blir at mikrohus sjelden blir en enkel byggesak. Det blir en plan- og dispensasjonsøvelse.
2: Tomtetilgang: “Hvor kan du faktisk stå?”
Mange henvendelser til kommunene handler ikke om mikrohusets konstruksjon, men om hvor det faktisk er lov å plassere det.
Selv når folk finner en passende tomt, møter de ofte krav og begrensninger som i realiteten gjør prosjektet urealistisk.
Mikrohus vil aldri kunne bli en levedyktig løsning dersom det ikke finnes arealstrategier som faktisk tar hensyn og gir boformen plass.
3: Tilretteleggingskostnader og VA spiser opp gevinsten
Rapportene peker på høye tilretteleggingskostnader som en vedvarende barriere for de som vil bygge mikrohus og nevner spesielt utfordringer rundt vann, og avløp som kan spise opp mye av gevinsten.
Det er her mange drømmer om mikrohus får dødsstøtet. Mikrohus kan være langt rimeligere å bygge, men ikke å prosjektere.
Fra 1. juli 2023 til 10. november 2025 kom det inn 113 søknader i 70 kommuner og nivået ligger rundt 50 søknader i året i både 2024 og 2025. Foto: AI-generert
Mikrohus må inn i boligpolitikken, ikke bare byggereglene
Mikrohus blir ofte omtalt som en nisje på markedet, men det blir helt feil. I en tid hvor mange unge og førstegangskjøpere presses ut av markedet og kommuner sliter med å få fart på boligbyggingen, burde mikrohus være en naturlig del av løsningen.
Spesielt i områder hvor det finnes ledige tomter, restarealer og muligheter for bygge tettere på en mer skånsom måte.
Nå må kommunene kjenne sin besøkelsestid og i langt større grad åpne for mikrohus i planer, ikke bare gjennom dispensasjoner.
På samme tid må myndighetene sørge for at mikrohus ikke blir stoppet av uforutsigbar praksis som endrer seg fra kommune til kommune.
Så lenge mikrohus først og fremst er “mulig hvis du får ja”, vil man aldri kunne oppnå forutsigbarhet og volum.
Det begrenser både muligheten til å avlaste presset i boligmarkedet og mikrohusenes potensial som fleksibel boform.
Mikrohus kan brukes i generasjonsboligprosjekter, som livsfasebolig, rimelig utleie og smartere tettbebyggelse hvor infrastrukturen allerede finnes.
Mikrohus er et kinderegg av muligheter. Nå må kommunene gjøre det mulig å bygge dem, ikke bare diskutere dem.
Markedet er uoversiktlig og det gjør forbrukere sårbare
Menon beskriver også et mer uoversiktlig marked, hvor produsenter opplever flere useriøse aktører som markedsfører mikrohus uten å ha levert tilsvarende i praksis.
Når regelverket åpner dører, må også kvalitet og forbrukertrygghet følge etter, ellers risikerer vi at mikrohus å få et omdømmeproblem som bremser utviklingen ytterligere.
Spørsmål og svar om Mikrohus i Norge
Hva er definisjonen på mikrohus i regelverket?
Et mikrohus er en frittliggende bolig på inntil 30 m² BRA, én boenhet, én etasje uten kjeller og maks 4,5 meter byggehøyde.
Ble det “fritt frem” å sette opp mikrohus fra 2023?
Nei. Regler ble enklere, men du må fortsatt følge plan- og bygningsloven, lokale planer og ofte søke. Mange saker ender i dispensasjon.
Hvorfor blir så mange mikrohus stoppet av kommunen?
Fordi planverket ofte ikke tilrettelegger for mikrohus. Dispensasjonene handler i stor grad om reguleringsbestemmelser, ikke om TEK17.
Hva er den største kostnadsfellen for mikrohus?
Tilrettelegging: tomt, grunnarbeid og særlig vann/avløp kan bli dyrt og spise opp mye av gevinsten ved et lite hus.
Er mikrohus på hjul enklere enn mikrohus på fast fundament?
Ikke nødvendigvis. Rapportene peker på at finansiering og forsikring ofte er enklere når mikrohuset står på fast fundament.
Kan mikrohus faktisk hjelpe på boligkrisen?
Ja, men bare hvis kommuner og myndigheter gjør mer. Mikrohus må inn i planverk og arealstrategier, ellers blir det en nisje med høy friksjon.
Hva bør du sjekke før du bestiller mikrohus?
Planstatus for tomta, krav til parkering/utnyttelse/byggegrenser, mulighet for vann og avløp, og leverandørens dokumentasjon og leveransehistorikk.Evalueringer fra DiBK/Menon viser at mikrohus-reglene er forenklet, men at de største hindringene fortsatt er kommunenes planverk, tomtetilgang og høye tilretteleggingskostnader, spesielt knyttet til vann og avløp.
Vil du ha nyheter fra bygg, VVS og AI rett i feeden din? Følg oss på LinkedIn eller Facebook:
Kan bidre - men mer må gjøres
Norsk Byggebransje mener det må gjøres mer, fordi mikrohus kan bidra i boligkrisen og åpne for flere fleksible boligformer, men bare dersom boformen får en reell plass i kommunal arealpolitikk og praksisen blir mer forutsigbar.
Statusmåling 2025 viser at mikrohusmarkedet fortsatt er lite, selv etter regelendringene i 2023. 113 søknader i 70 kommuner og 42 dispensasjonssøknader hvor 36 gjelder planverk, peker mot at plan- og arealpolitikken er den største bremsen.
Skal mikrohus bli en reell og trygg boform i større skala, må kommunene tilrettelegge i planer, og myndighetene bidra til mer forutsigbar praksis.
Denne artikkelen er skrevet av redaksjonen i Norsk Byggebransje med støtte fra AI-verktøy til research, struktur og språkarbeid. Alle fakta, påstander og formuleringer er kvalitetssikret av redaksjonen før publisering. Mer om hvordan Norsk Byggebransje jobber med AI.