Når teknisk rom overleveres er gjerne alle rørstrekkene isolert, systemet fungerer som det skal og teknisk rom fremstår ryddig. Likevel taper mange anlegg unødvendig mye energi, time etter time uten at det vises på overflaten.Foto: AI-generert
Sist oppdatert: 28-01-2026 Norsk Byggebransje
Norske isolasjonsputer stopper energityvene i teknisk rom
Mange tekniske rom ser ferdig isolerte ut, men taper likevel energi døgnet rundt grunnet at ventiler, flenser, pumper og andre “vanskelige” komponenter ofte står uten isolasjon, gjerne av hensyn til drift.
Avtakbare isolasjonsputer vil redusere varmetapet uten å hindre service og når tiltaket dokumenteres i kWh, og kroner blir det lettere å prioritere riktige punkter først.
Poenget er å gå fra “vi burde gjøre noe” til et konkret beslutningsgrunnlag med målbar effekt som faktisk monner.
Med de norskproduserte isolasjonsputene kan man lett også isolere komponenter som er utfordrende plasser. Foto: Energisaver.
Overser viktige komponenter
Når teknisk rom overleveres er gjerne alle rørstrekkene isolert, systemet fungerer som det skal og teknisk rom fremstår ryddig.
Likevel taper mange anlegg unødvendig mye energi, time etter time uten at det vises på overflaten.
Årsaken til betydelige energitap er ofte at isolasjon av ventiler, flenser, pumper, bend, filtre og andre komponenter ikke prioriteres på lik linje som rørisolasjon.
Dette er alle punkter som avgir mye varme, men som ofte forblir uisolerte for enklere drift og vedlikehold. Resultatet er betydelige energitap og økte utgifter.
Løsningen på problemet er dog enklere enn mange er oppmerksom på.
Energisaver tilbyr norskproduserte, avtakbare isolasjonsputer for komponenter i tekniske rom, i kombinasjon med gratis beregning og rapport som skal gjøre det enkelt å velge riktige tiltak, i riktig rekkefølge.
Varmetap i teknisk rom: komponentene som ofte står uten isolasjon
Når vi snakker om varmetap i bygg, blir fokus ofte rettet på fasade, vinduer og ventilasjon, men i mange næringsbygg, offentlige bygg og borettslag er det tekniske installasjoner som er verstingen.
Ikke fordi rørene ikke er isolert, men fordi de mest komplekse delene av systemet står “nakne” og taper energi 24 timer i døgnet.
Isolasjon av tekniske komponenter faller ofte mellom fagene. Det er ikke alltid tydelig prosjektert, det blir ikke alltid bestilt og det blir sjelden kontrollert like strengt som rørstrekkene.
I praksis ender man opp med et bygg med flott rørisolasjon, men kontinuerlig tap av energi i teknisk rom.
Mangel på isolasjonsputer er også grunnen til at mange opplever tekniske rom som unødvendig varme.
Isolasjon av ventiler, flenser og pumper som gir effekt
Det finnes ingen universell løsning, men enkelte komponenttyper går igjen som typiske “verstingpunkter” når man kartlegger energitap i bygg.
Det handler ofte om overflate, temperatur og hvor mye komponentene er eksponert for omgivelsene, kombinert med at de er en del av knutepunkten hvor energi “samles”.
Ventiler er et klassisk eksempel. De er ofte store, sitter i fordelingspunkt og kan stå tett på varme kilder, mens flenser og koblinger gjerne blir stående uten isolasjon fordi det er upraktisk å isolere.
Pumper og pumpesett er i konstant drift og isolasjonen må tåle hverdagen, ikke bare se bra ut ved overlevering.
Samtidig peker Energisaver på at det ofte er de store komponentene som blir de reelle energislukene når man først begynner å måle og regne.
- Generelt kan man si at alt med store dimensjoner er typiske energisluk. Varmevekslere, luftutskillere og pumper er gjengangere, sier Stian Kverneng, Daglig leder Energisaver.
Han peker også på en praktisk årsak til at mange lar være å isolere “de vanskelige punktene”:
- Det kundene setter like stor pris på, er at vi kommer til også på utfordrende plasser.
- Det er mye enklere å montere våre puter hvor det er trangt, enn å gjennomføre vanlig isolasjon.
Typiske komponenter som ofte står uten isolasjon i tekniske rom:
- Ventiler (regulering, shunt, avstengning)
- Flenser, koblinger og målepunkt
- Pumper/pumpesett og bend/T-stykker tett på
Ved å identifisere alle punkter, kan man isolere dem og samtidig sørge for at isolasjonsputer tillater service, og vedlikehold.
Avtakbare isolasjonsputer sikrer drift og vedlikehold
En vanlig årsak til at komponenter ofte ender opp uisolert, er behovet for vedlikehold.
Når en ventil skal justeres, en flens inspiseres eller en pumpe skal ha service, blir isolasjon sett på som et hinder.
Om isolasjon må fjernes og den er vanskelig å sette tilbake, eller den blir ødelagt i prosessen, er sannsynligheten stor for at den aldri kommer på igjen.
Derfor er avtakbare isolasjonsputer ikke bare et “kjekt å ha”. Det er selve nøkkelen til at tiltaket skal fungere over tid.
God komponentisolasjon i tekniske rom må være enkel å demontere og montere igjen, robust i bruk, og tydelig merket slik at de havner tilbake på riktig punkt.
I praksis er dette også et viktig argument internt hos byggeier.
Tiltak som skaper friksjon i drift, blir ofte nedprioritert. Tiltak som tåler daglig drift og gjør service enklere å gjennomføre, har langt større sjanse til å leve i mange år og da blir også energi-gevinsten størst.
Foto: Energisaver
Energiberegning og rapport
Det finnes mange energitiltak som høres fornuftige ut, men som dør i budsjettprosessen.
Den klassiske årsaken er at man ikke klarer å gjøre tiltakene konkret nok. Potensielle prosentbesparelser hjelper lite når noen må ta beslutningen, sette av penger og stå ansvarlig for resultatet.
Derfor er beregninger og rapportering avgjørende. Når varmetapet oversettes til kWh per år og kroner per år, kan tiltaket settes opp mot andre tiltak.
Det blir også mulig å gjennomføre tiltakene stegvis: starte med de mest lønnsomme punktene først og bygge videre når man ser effekten.
Energisaver bruker beregninger (IsoDim) og leverer rapport som gir korrekt beslutningsgrunnlag.
Dette gjør at du som bruker vet med sikkerhet hvilke data som ligger til grunn, hvilke antakelser som er brukt og hvordan tiltakene rangeres.
Investeringen tjenes inn på 12–24 måneder
I praksis starter Energisaver med befaring og kartlegging før beregningene gjøres, ifølge Kverneng.
- Vi starter alltid med en befaring, hvilken isolasjon finnes eller mangler, hvilke komponenter skal isoleres, har anlegget 8 eller 12 måneders drift etc.
Han peker på at to faktorer blir spesielt avgjørende for potensiell besparelse.
- Temperatur på vannet i anlegget er avgjørende for beregningen og kilowattpris man betaler. Beregninger utfører vi så i Glavas program, IsoDim.
Samtidig er Energisaver tydelige på at enkelte forhold alltid vil variere og påvirke bildet.
- Den mest usikre faktoren er vær og vind, temperaturen svinger mye i vårt landsstrakte land.
- Mange spør naturlig nok etter konkrete eksempel-tall før de går videre. Energisaver understreker at dette varierer betydelig og at driftsmønster på hvert anlegg betyr mye.
- Besparelse vil varierer fra bygg til bygg, type anlegg og varierende strømpris. Regnestykket varierer også basert på om man regner 8 eller 12 måneders drift.
Det Kverneng likevel mener går igjen på tvers av prosjekter, er tilbakebetalingstiden.
- Generelt ser vi at våre kunder har inntjent investeringen på 12–24 måneder.
Gratis befaring i teknisk rom: dette bør du kreve før du sier ja
- Gratis befaring kan være verdifull, men kun hvis du sitter igjen med noe du faktisk kan bruke.
- Det holder ikke med en muntlig “dere bør isolere litt her og der”. Hvis du skal få et tiltak gjennom, trenger du et beslutningsgrunnlag som tåler kritiske spørsmål.
- En riktig gjennomført befaring må derfor resultere i en tydelig rapport eller oppsummering som viser hva som er kartlagt, hva som anbefales og hvorfor.
- Den bør gi deg en prioriteringsliste, slik at du kan starte med tiltakene som gir mest effekt og ikke ende med en ustrukturert handleliste.
Dette bør minimum være tydelig etter befaringen:
- Omfang: hvilke områder/komponenttyper som er vurdert
- Effekt: estimert varmetap og besparelse i kWh/år og kroner/år (med forutsetninger)
- Prioritering: hva som bør gjøres først og hvorfor
Hvis leverandøren ikke kan vise hvordan de har kommet frem til tallene, eller bare snakker i generelle vendinger, bør du være skeptisk.
Energitiltak som skal finansieres og leveres, må tåle å bli etterprøvd.
Slik sjekker du selv energitap i tekniske rom
Du trenger ikke avansert utstyr for å få en indikasjon på om teknisk rom lekker energi.
Du trenger bare å se etter de klassiske tegnene: nakne komponenter, skadet isolasjon og områder som er tydelig varme.
Et smart første steg er å gjøre en enkel kontrollrunde av teknisk rom. Notér de mest åpenbare punktene og bruk det som startpunkt for kartlegging, og prioritering.
Slik unngår du å starte med “produkt” og starter heller med problem og potensial.
Se spesielt etter:
- Ventiler/flenser/pumper uten isolasjon
- Isolasjon som er skadet, løs eller mangler helt
- Knutepunkt med mange bend og koblinger samlet
- Rom som er unødvendig varme
Derfra er neste steg å bestille en gratis befaring fra Energisaver, slik at du får tall på bordet i kWh, kroner og prioritering.
Det er den raskeste veien fra “vi burde gjøre noe” til “vi gjennomfører”.
Sjekk teknisk rom for “nakne” komponenter som varmevekslere, luftutskillere, pumper, ventiler og flenser. Det er ofte her energilekkasjen bor.
Be om en rapport som viser beregnet varmetap i kWh og kroner, og anbefalt prioritering av tiltakene.
Når du kan dokumentere effekt og tilbakebetaling, blir det mye enklere å få tiltakene gjennom, og å sikre at isolasjonen faktisk blir brukt over tid.
Vil du ha nyheter fra bygg, VVS og AI rett i feeden din? Følg oss på LinkedIn eller Facebook:
Start med en enkel sjekk av teknisk rom: se etter nakne ventiler, flenser og pumper, skadet isolasjon og områder som er unødvendig varme.
Be deretter om en befaring som ender i en tydelig rapport med forutsetninger, beregnet varmetap og prioriteringsliste.
Når tiltakene tåler etterprøving og isolasjonen kan demonteres og monteres igjen, øker sjansen for varig effekt, og investeringen blir ofte lønnsom på relativt kort tid.