-Fra politiets side har det vært viktigste å beskrive våre faktiske behov, gjennom beskrivelser av hva vi ønsker å oppnå heller enn detaljerte krav. Gjennom planlegging og beslutningsprosesser sammen med byggherre, arkitekt, prosjekterende og entreprenør har vi fått gi avkall på noe og prioritere annet. Prosjektleder i Politidirektoratet, Torgeir Haugen, avbildet sammen med politimester i Oslo politidistrikt, Beate Gangås. Foto: Oslo politidistrikt
Sist oppdatert: 18-10-2020

Politiets Nasjonale Beredskapssenter

Politiets Nasjonale Beredskapssenteret på Tallerud, er levert i tide, 100 millioner under kostnadsrammen og med mer innhold enn politiet forventet. Det er et imponerende resultat når man vet at prosjektet strekker seg over 34.000 m2 og i 2015 var ment å koste 2.5 Mrd.

Beredskapssenteret ligger i Ski kommune, på grensen mot Oppegård kommune i vest, kommunegrensen mot Oslo ligger ca. 700 meter mot nord og hele planområdet ligger i Marka. Området omfatter to delområder som ligger på hver sin side av E6. Samlet areal for det nye beredskapssenteret er ca. 720 dekar. 

Beredskapssenteret skal dekke behovet for bedre treningsfasiliteter og sikre lokaler for beredskapstroppen, bombegruppen, krise- og gisselforhandlerne, samt politiets helikoptertjeneste. I tillegg skal andre nasjonale beredskapsressurser også kunne benytte det nye senteret til trening. 

Målet med senteret er at man mer effektivt skal kunne legge til rette for å forebygge, avverge og håndtere ekstraordinære hendelser, og å skape trygghet for befolkningen. Beredskapssenteret vil dermed også spille en viktig rolle for å sikre bedre fagutvikling og samtrening med alt innsatspersonell.

Nytt beredskapssenter og en bedre helikoptertjeneste var blant to av anbefalingene i 22. juli-kommisjonens rapport, som kom i 2012. Beredskapssenteret på Tallerud vil nå sikre treningsfasiliteter for beredskapsressursene, livvakttjenestene og for innsatspersonell fra politiets tolv politidistrikt. 

HAKI Stilas

100 millioner rimeligere og bedre utstyrt 
Vi i Norsk Byggebransje tok oss en prat med tre sentrale aktører i dette prosjektet for å høre hvordan de har klart å oppnå disse resultatene.

Torgeir Haugen, prosjektleder i Politidirektoratet, hva vil du si om planlegging, gjennomføring og resultat?

-Det stemmer at vi har fått ut mer enn forventet. Vi som brukere og etterhvert eiere har vært tett involvert hele veien, og det har vært et godt samarbeid mellom byggherre Justis- og beredskapsdepartementet, Politidirektoratet, Felles enhet for nasjonale bistandsressurser, Politiets fellestjenester, Oslo Politidistrikt og Politiets IKT-tjenester.

Les også: Suksessfaktoren er mennesker og samarbeid - Paul Torgersen, Prosjektsjef for Politiets Nasjonale Beredskapssenter.

-Det var viktig for politiet at det ble gjort tiltak i byggefasen som ville redusere de løpende driftskostnadene i et lengre perspektiv. Et slikt viktig tiltak var å legge en viktig del av investeringene på energi- og enøktiltak for å spare kostnader i et lengre perspektiv.

-En del av prosjektet har vært IKT. Det har gitt oss topp moderne- og mer tilrettelagt teknologi, som blant annet bidrar til mer strømlinjeformet håndtering av informasjon. Politiet har parallelt med byggingen av beredskapssenteret kjøpt inn 3 nye helikopter (tidligere eide vi ett og leide ett), som gir økt kapasitet og muligheter. 

Kostnader har hatt førsteprioritet hele veien og det har alle involverte vært inneforstått med, hva har det betydd fra politiets side?

-Fra politiets side har det vært viktigste å beskrive våre faktiske behov, gjennom beskrivelser av hva vi ønsker å oppnå heller enn detaljerte krav. Gjennom planlegging og beslutningsprosesser sammen med byggherre, arkitekt, prosjekterende og entreprenør har vi fått gi avkall på noe og prioritere annet.

-Det at vi som bruker hele tiden har vært myndiggjort har skapt et sterkt eierskap til resultatet. 

-Samtlige involverte har forholdt seg til tydelig rammer, vært nøyaktig og delaktig, uten å ta unødvendige snarveier. Vi har skapt et integrert lag på tvers av roller og bransjer, så her fortjener alle involverte stor honnør.

Håvard Slinde, arkitekt MNAL i Nordic — Office of Architecture, forteller at de har levert mer enn forventet. Hva legger du i det? 

-Dette har vært et «Design to Cost»-prosjekt, som betyr kostnadsstyrt prosjektering. Vi ble gitt en økonomisk ramme av justisdepartementet, med beskjed om å løse så mange programkrav som mulig i tett dialog med byggherre og brukergruppen.

-Med felles forståelse for målet, har totalbudsjettet vært fokus for alle bedrifter og ingen har ridd økonomiske kjepphester. Samspill har skapt suksesss 

Les også: Dette har vært veldig gøy - Håvard Slinde, arkitekt MNAL i Nordic — Office of Architecture

-I nært samarbeid med alle involverte gikk vi inn og så på blant annet faktiske behov, funksjonskrav og muligheter til sambruk. Det har vært en veldig konstruktiv dialog hele veien, som gjør dette prosjektet unikt og veldig gøy å få være med på.

En av de viktigste lærdommene, det handler om mennesker
-Hele prosjektet er gjennomført med stor tillit og respekt for hverandres kompetanse og roller. Det har medført få doble roller og alle har stolt på at de andre involverte har gjort jobben sin. Det er utrolig viktig å få fram, sier Slinde til Norsk Byggebransje. 

Dette har vært et prosjekt med mange ulike aktører, er det noen du vil trekke frem?
-Jeg må trekke fram Prosjektsjef Paul Torgersen i Marstrand AS. Han er den beste prosjektsjefen jeg noen gang har jobbet med. En veldig flink kulturbygger. Alexander Rutle, prosjektleder for byggherre Afry (tidligere ÅF advansia) må også nevnes, og samarbeidet med Skanska som entreprenør, har gjort jobben for våre samarbeidspartnere i COWI og oss lærerik og spennende.

Modulvegger er en ledende aktør innenfor systeminnredninger i Norge

«Design to Cost»-prosjekt
-Dette har vært et spesielt prosjekt på mange måter, ikke minst fordi det er første gang regjeringen har valgt å gjennomføre et tilsvarende byggeprosjekt utenom statlige forvaltningsbedrifter som f.eks. Forsvarsbygg og Statsbygg, sier Paul Torgersen, Prosjektsjef for Politiets Nasjonale Beredskapssenter.

Torgersen utdyper videre at målet har hele tiden vært å gjennomføre uten overskridelser. Finans- og justitiedepartementet ga oss et klart mandat, og med et totalbudsjett på 2,5 milliarder (2015 kroner) ville de ha mest mulig beredskap for pengene. 

-Det ble etablert en engangsorganisasjon direkte underlagt justisdepartementet, som jeg fikk æren av å lede. 

Les også: Alle involverte fortjener stor honnør - Torgeir Haugen, prosjektleder i Politidirektoratet

Gjennomført på rekordtid og under budsjett
-Mange funksjoner stod på kuttlisten, mens andre funksjoner var ønsket fra politiet. For å være sikre på å overholde kostnadsrammene, måtte vi legge prognosene under rammen for å ha trygghet hele veien. Med god kultur og samme mål har vi hele tiden hatt felles fokus på løsninger når vi har møtt utfordringer. 

Etterhvert som vi synliggjorde at alt var under kontroll, kunne vi inkludere nye funksjonaliteter fra politiets «ønskeliste». Ca. 100 millioner er brukt på røykdykkerhus, bølgebasseng, sikkerhet og energisparende tiltak som sparer politiet penger i årene som kommer. 

Ved overlevering 15. oktober, kan vi konstatere at forprosjekt og gjennomføring har tatt 4,5-5 år mot normalt 10 år, og vi leverer den ferdige sentralen 100 millioner kroner under tildelte rammer. 

Til syvende og sist er det brukeren som skal være fornøyd og min opplevelse er at politiet er fornøyd. Det ryktes også at Statsminister Erna Solberg har registrert «Design to Cost»-begrepet, ler han. Statsministeren foretar den offisielle åpningen 6. november.