- Jeg er blitt voksen nok og ydmyket nok i livet til å skjønne at jeg også kan ta feil. Vær så snill, prove me wrong, sier han. Foto: Submar AS.
Sist oppdatert: 21-05-2026 Norsk Byggebransje
- Vi blir ikke bedre av å late som alt fungerer
VA-bransjen står foran store investeringer, strengere krav og økende press på kommunene. Morten Urhaug i Submara mener Norge må bli langt flinkere til å kartlegge, dokumentere og forstå infrastrukturen før beslutninger tas.
Han etterlyser mer ærlige diskusjoner, bedre datagrunnlag og tydeligere politisk ansvar.
- Vi har minimal oversikt
Urhaug mener VA-bransjen må våge å utfordre både seg selv, kommunene og politikerne.
Han mener Norge mangler oversikt over viktig infrastruktur, bruker for lite penger på datagrunnlag og tenker for kortsiktig om vann og avløp.
VA handler ikke bare om rør, kummer og tekniske løsninger. Det handler om kritisk infrastruktur, samfunnsøkonomi, beredskap og politiske prioriteringer.
Det mener Morten Urhaug, avdelingsleder i Submara Survey AS. Han legger ikke skjul på at han liker tydelige diskusjoner, men understreker samtidig at målet ikke er å henge ut enkeltaktører.
- Jeg er blitt voksen nok og ydmyket nok i livet til å skjønne at jeg også kan ta feil. Vær så snill, prove me wrong, sier han.
Urhaug beskriver seg ikke som en klassisk VA-person. Som leverandør til VA-bransjen leverer Submara blant annet kartlegging, dokumentasjon, monitorering, survey, ROV, inspeksjon og undervannstjenester.
Nettopp derfor mener han at selskapet ser noen av problemene fra en litt annen vinkel.
- Det klassiske bildet vi ser, er at vi har minimal oversikt over hva som faktisk ligger i bakken, ute i innsjøer og ute i elver.
Mangler oversikt over infrastrukturen
Ifølge Urhaug har dokumentasjonskravene blitt bedre de siste årene, men etterslepet er fortsatt stort. Dette gjelder spesielt ved eldre VA-infrastruktur, hvor posisjon, dimensjon og teknisk tilstand ikke alltid er godt nok dokumentert.
- Det snakkes ikke nok om hvor mye udokumentert VA-infrastruktur vi faktisk har i Norge. Hvor ligger vannrøret eller avløpsrøret egentlig?
- Vi må være ærlig om at vi har et kjempestort etterslep.
Han peker spesielt på infrastruktur som krysser elver, innsjøer og andre krevende områder.
- Går vi litt tilbake i tid, var det nok mer “ut av syne, ut av sinn”. Man visste at røret lå der ute et sted, men ikke nødvendigvis nøyaktig hvor det lå eller hvilken dimensjon det hadde.
Konsekvensene kommer gjerne først når noen skal bygge nytt, skifte ut gammelt eller grave i nærheten.
- For en entreprenør kan det få store konsekvenser hvis man ikke vet nøyaktig hvor vann- og avløpsrørene ligger. I dag gjemmer vi stadig mer infrastruktur bort, enten i bakken eller under vann.
- Da stilles det enda større krav til god dokumentasjon og nøyaktig innmåling.
Urhaug mener at for mange prosjekter starter med for lite kunnskap om det som allerede finnes.
- Hvis en kommune skal planlegge et nytt vann- og avløpssystem, må de vite hvor eksisterende infrastruktur ligger. Hvis ikke blir det vanskeligere å planlegge trasé, metode og gjennomføring.
Foto: Submara
VA er kritisk infrastruktur
Et av Urhaugs tydeligste poeng er at VA må løftes høyere på den politiske agendaen. Han stiller spørsmål ved at vann og avløp i så stor grad behandles som et kommunalt ansvar, samtidig som infrastrukturen er samfunnskritisk.
- På veiområdet har vi Nasjonal transportplan. Jeg stiller meg kritisk til at vi ikke har noe tilsvarende på et nasjonalt nivå for det som er kritisk infrastruktur og VA er kritisk infrastruktur.
Han mener det trengs tydeligere nasjonale føringer, mer helhetlig planlegging og en større politisk forståelse for hva som faktisk ligger under bakken.
- Det du ikke ser, kan du velge å nedprioritere. Så lenge du går på kjøkkenet, skrur på springen og får vann i glasset, bryr du deg ikke så mye om hva som skjer på veien dit.
Det er nettopp dette som gjør VA krevende politisk, mener han.
- Ingen vinner valg på å si at nå skal vi lage en nasjonal VA-plan og sette av flere hundre milliarder kroner til utbedring, forbedring, og fornyelse av VA-systemet i Norge. Det er ikke den typen politiske lovnader som får folk til å juble.
Samtidig mener han at dette er en del av problemet.
- Politikerne sitter fire år av gangen. Da får man ikke alltid den langsiktige tankegangen som vi trenger for kritisk infrastruktur.
Offentlige anbud kan låse fagfolk
Urhaug er også kritisk til hvordan offentlige anskaffelser ofte fungerer i praksis. Han presiserer at han ikke er ekspert på anskaffelsesregelverket og at reglene har en viktig funksjon.
Likevel mener han systemet i noen tilfeller gjør det vanskeligere å få frem de beste faglige løsningene.
- Vi som driver med kartlegging og grunnundersøkelser må ofte være veldig tidlig inne i prosjekter, men på grunn av begrensningene i offentlige anskaffelser får vi ikke alltid være den fageksperten vi burde være.
Han mener mange kommuner vet hvilket resultat de trenger, men ikke nødvendigvis hvilken metode som er best for å komme dit.
- Jeg skulle ønske offentlige anskaffelser i større grad var orientert rundt behov.
- Kommunen kunne sagt: Dette er resultatet vi trenger. Så kunne vi som fageksperter forklart hva som bør gjøres for å oppnå nettopp det.
I stedet opplever han at metoder og datainnsamling ofte defineres for tidlig.
- Noen ganger sitter jeg med offentlige anskaffelser og tenker: Hvorfor ber dere oss om akkurat denne metoden her? Kanskje burde vi gjort noe helt annet først.
Han mener konsekvensen kan bli at kommunen får et datagrunnlag som ser riktig ut på papiret, men som faktisk ikke reduserer risikoen godt nok.
- Hele poenget med metodevalget er at datanivået skal være så nøyaktig som mulig. Dataene skal bidra til å redusere risiko i prosjektet før det senere går ut på anskaffelse for utførelse.
Må håpe kunden lytter etterpå
Urhaug beskriver en situasjon hvor leverandøren ofte må prise det som er etterspurt, selv om man faglig sett mener bestillingen burde vært annerledes.
- Du må levere på det anbudet du blir bedt om og så må du håpe at de vil høre på deg hvis du vinner anbudet.
Han forteller at de noen ganger legger inn forsiktige spørsmål i tilbudsbrevet, men at de må være varsomme.
- Jeg kan ikke avfeie metodevalget som er gjort, for da kan tilbudet bli avvist. Vi kan kun stille noen spørsmål og peke på at vi mistenker at metodevalget kan gi usikkerhet.
Etter tildeling er det ofte mer rom for faglig dialog, men dersom kunden fortsatt vil ha akkurat det som er utlyst, blir handlingsrommet begrenset.
- Hvis vi også har lyst til å tjene penger, så da må vi nesten gjennomføre det som er bestilt, sier Urhaug.
Han understreker at dette ikke handler om at kommuner eller innkjøpere ikke gjør jobben sin. Problemet er mer strukturelt.
- I dag sitter man i større grad inne på kontoret og tegner i GIS- og BIM-modeller. Det er kjempefint, men vi må ikke miste det visuelle. Vi må fortsatt ut og gjøre vurderinger sammen.
Datafangst som risikoreduserende tiltak
Et av hovedbudskapene fra Urhaug er at datafangst, kartlegging og inspeksjon ofte blir for lite prioritert i tidlig fase.
- Datafangst handler ikke bare om sikkerhet. Det er også et økonomisk risikoreduserende tiltak.
Han bruker et enkelt eksempel: Skal en entreprenør prise graving av en grøft for et nytt rør fra A til B, må entreprenøren prise inn usikkerhet dersom datagrunnlaget er svakt.
- Selv om kommunen antar at det er løse masser som er lette å grave i, må entreprenøren ta høyde for at det f.eks. kan finnes berg som må sprenges. Alt dette fordyrer prosjektet.
Bedre datagrunnlag kan derfor gjøre anskaffelsen mer presis, rimeligere og risikoen lavere.
- Desto mer du vet, desto mer kan du spisse en anskaffelse mot for eksempel en entreprenør. Skal man lykkes med dette er datafangsten helt essensiell.
På spørsmål om hva som er den dyreste feilen før et VA-prosjekt starter, svarer han kontant:
- Ingen datafangst betyr at man legger økonomiske rammer og beslutninger basert på minimal informasjon.
Samtidig mener han leverandørene også har et ansvar.
- Vi som leverer datafangst og prosesserte data til kommunale kunder, må være gode fageksperter. Vi skal verken overlevere eller overselge, men jobbe sammen med kundene for å hente inn den dataen de faktisk trenger.
Små fagmiljøer og vanskelige prioriteringer
Hvorfor velges datagrunnlag likevel bort?
Urhaug mener svaret delvis handler om økonomi, delvis om kompetanse og delvis om for små fagmiljøer i mange kommuner.
- Noen kommuner har ikke et fagmiljø i det hele tatt, eller så er fagmiljøet altfor lite.
- Da kan det være vanskelig for én eller to personer å få forståelse for at kommunen bør sette av penger til å kartlegge et prosjekt som kanskje skal gjennomføres først om fem år.
Han mener dette ikke nødvendigvis handler om én feil hos én aktør.
- Jeg tror ikke dette er direkte noens feil. Det er en menneskelig egenskap. Det som kan legges ned i skuffen, legger vi ofte ned i skuffen, fordi det er så mye annet som også må tas tak i.
Han trekker en parallell til beredskapen.
- Når det skjer noe kritisk, får vi enormt fokus. Så går det litt tid, hverdagen kommer tilbake og oppmerksomheten faller. Finland er et eksempel på et land som har vært flinkere til å tenke beredskap hele veien.
Submara består av flere tidligere dykkeselskaper og undervannsmiljøer, med kontorer langs hele norskekysten. Foto: Submara
Kommunale VA-normer og samfunnsøkonomi
Urhaug mener også Norge må diskutere om dagens organisering av VA er god nok.
Han peker på at hver kommune i stor grad planlegger, prioriterer og bygger for seg selv. Noen samarbeider godt, men han mener mer helhetlig tenkning kunne gitt lavere samfunnsøkonomiske kostnader.
- Det største problemet er den samfunnsøkonomiske kostnaden. Hvis man hadde tenkt mer helhetlig, tror jeg kostnaden per kommune ville blitt lavere.
Han bruker renseanlegg som eksempel.
- I stedet for at hver kommune skal bygge sitt eget renseanlegg, kunne man kanskje bygget et renseanlegg for flere kommuner. Vannløp og utslipp går gjerne ut i de samme elvene likevel.
Her er han samtidig tydelig på egne begrensninger.
- Jeg har lett for å mene mye om dette, men jeg skal være forsiktig. Jeg er ikke eksperten på den helhetlige VA-infrastrukturen.
Likevel mener han spørsmålet må stilles: Blir lokale løsninger noen ganger et hinder for gode, helhetlige VA-prosjekter?
- Jeg tror jo det, men dette er et tema flere fagmiljøer må ta del i.
Marginpress kan gå utover kvalitet
Urhaug mener også VA- og infrastrukturbransjen må tørre å snakke mer åpent om marginer og kvalitet.
Han bruker sitt eget spesialfelt, refraksjonsseismiske grunnundersøkelser, som eksempel. Ifølge Urhaug har få aktører konkurrert om mange av de samme jobbene i mange år. Likevel har prisene gått ned.
- Normalt skulle man tro at når det er få aktører, så er det vi som utførende selskaper som styrer prisen, men fordi så mange anskaffelser i praksis avgjøres på pris, har vi skapt vår egen negative spiral.
Han mener marginpresset kan få betydelige konsekvenser.
- Man må ha margin for å kunne levere kvalitet og ta HMS ansvaret man har som leverandør. Man må ha margin for å skifte ut utstyr ofte nok, ha godt nok vedlikehold og sikre kompetanseheving internt i bedriften.
- Har man ikke marginene, går det på bekostning av slike ting.
Han sier ikke at alle leverer dårligere kvalitet, men mener bransjen må være ærligere om sammenhengen mellom pris, risiko og gjennomføring.
- Vi sier alle at vi tenker kvalitet og at vi er kvalitetsleverandører, men kvalitet krever ressurser.
Skryt til dem som løfter diskusjonen
Under Vann & Miljø-konferansen i Tønsberg merket Urhaug seg at både AVK Norge og Pipelife tok initiativ til å løfte flere av de vanskelige diskusjonene.
- De skal ha enorm kudos for det. Markedsaktører må også tørre å løfte faglige og samfunnsøkonomiske problemstillinger.
Samtidig reagerte han på at flere sentrale aktører manglet.
- Det var altfor få kommuner representert, det var få rådgivende selskaper og ingen politikere som tok turen, utover lokale representanter.
Urhaug mener særlig de store rådgivningsmiljøene har betydelig påvirkningskraft.
- De store konsulentselskapene har enorm makt. Mange kommuner har ikke store nok fagmiljøer selv og går derfor til de private. Da blir rådgiverne viktige både faglig og strategisk.
Han understreker at alle kommersielle virksomheter må tjene penger. Likevel mener han flere aktører bør se verdien av å ta en tydeligere rolle i bransjedebatten.
- Hvis alt handler om et Excel-ark, får du ikke utvikling. Det handler om ledelsestilnærming.
Submara kan vi ikke bare kartleggingen og datainnsamlingen, men har også muligheten for utførelse. Foto: Submara
Submara vil være mer enn en leverandør
Submara består av flere tidligere dykkeselskaper og undervannsmiljøer, med kontorer langs hele norskekysten.
Selskapet jobber både regionalt og nasjonalt, og bygger samtidig opp et bredere service- og fagmiljø.
- Det spennende med oss er at vi er regionale aktører med nasjonal dekning. Samtidig besitter vi ikke bare kartleggingen og datainnsamlingen, men også muligheten for utførelse.
- Det gjør at vi kan tenke mer helhetlig.
Han mener størrelse også forplikter.
- Når vi begynner å bli en større organisasjon med flere fagfelt, må vi også vise oss som en god aktør i bransjen. Med størrelse kommer også ansvar.
Urhaug beskriver Submara som en aktør som kan bidra i flere faser av et prosjekt.
- Vi kan være med i forprosjektfasen med kartlegging og datainnsamling, vi kan bidra til å skape grunnlaget for utførelsen, vi kan stå for utførelse i marine miljøer og vi kan dokumentere, og kartlegge i etterkant for å følge opp vedlikeholdsbehov.
Samtidig mener han det viktigste er tillit.
- Gode forventningsavklaringer og transparens er helt avgjørende. Når jeg anbefaler en kunde å gå et annet sted for å kjøpe en tjeneste, skjønner de at jeg ikke bare er ute etter penger. Da kommer de gjerne tilbake neste gang.
Hva vet vi og hva vet vi ikke?
Hvis Urhaug skal gi ett råd til kommuner før de bestiller inspeksjon, kartlegging eller prosjektering, er det enkelt:
- Hva vet vi og hva vet vi ikke?
Han mener kommuner bør begynne med å gå gjennom informasjonen de allerede har.
- Det er gjort mye kartlegging opp gjennom tiden. Spørsmålet er om man faktisk har gått ned i arkivet og sett hva som finnes.
Deretter må kommunen vurdere om informasjonen holder etter dagens krav og standarder.
- Har vi nok informasjon, eller trenger vi å vite mer og hvis vi trenger å vite mer, hva betyr det egentlig?
Det er her fagmiljøene kan bidra, mener han. Ikke nødvendigvis ved å selge mest mulig, men ved å hjelpe bestilleren med å forstå hvilket grunnlag som faktisk trengs.
Vi må tenke mer helhetlig
Etter Vann & Miljø sitter Urhaug igjen med en tydelig konklusjon: VA-bransjen trenger flere ærlige diskusjoner, mer helhetlig planlegging og bedre beslutningsgrunnlag.
Han tror ikke nødvendigvis alt kan løftes til nasjonalt nivå, men mener Norge bør diskutere større nasjonale grep.
- Kanskje burde man hatt et nasjonalt VA-fond som kommunene kunne søke midler fra, slik at hele byrden ikke havner på en allerede stram lokaløkonomi.
Han foreslår også et sterkere nasjonalt fagmiljø som kan bistå kommunene i prosesser hvor de selv mangler kapasitet.
- Da kunne man tatt noe av det økonomiske ansvaret bort fra den enkelte mindre kommunen. Det ville det heller ikke bety så mye om man bor i kommune A eller B.
For Urhaug handler dette til slutt om å bruke fellesskapets penger bedre.
- Vi må tenke mer helhetlig. Det er Norge for lite flinke til.
En bransje som må tørre å utfordre
Urhaug mener VA-bransjen har mange dyktige fagfolk. Problemet er ikke mangel på vilje, men strukturer som gjør det vanskelig å si fra, vanskelig å prioritere tidlig nok og vanskelig å tenke langsiktig.
- Mange er flinke til å være proaktive, men det finnes grenser når så mye skjer gjennom offentlige anskaffelser.
Han mener leverandører, rådgivere, kommuner og politikere alle må tåle mer faglig motstand.
- Vi blir ikke bedre av å late som alt fungerer. Vi blir bedre av å utfordre hverandre.
For Norsk Byggebransje er dette også en viktig del av VA-satsingen fremover. Ikke fordi vi sitter med alle svarene, men fordi bransjen trenger flere åpne diskusjoner om hva som faktisk må til for å bygge, drifte og fornye kritisk infrastruktur.
Urhaugs budskap er enkelt:
- Vi må tørre å stille spørsmål. Vi må tørre å utfordre og vi må gjøre det før prosjektene blir dyrere.
Vil du ha nyheter fra bygg, VVS og AI rett i feeden din? Følg oss på LinkedIn eller Facebook:
Morten Urhaug mener bedre datafangst, mer helhetlig planlegging og tidligere faglig dialog kan redusere risiko i VA-prosjekter. Han peker særlig på udokumentert infrastruktur, offentlige anbud, kommunale VA-normer og kortsiktige politiske prioriteringer som områder bransjen må diskutere mer åpent.