Den nye skolen har en praktisk kapasitet på ca. 240 elever, men en teoretisk kapasitet på 280 elever. Foto: Betonmast Røsand og Berit Hannasvik.
Sist oppdatert: 20-01-2023
Kårvåg barneskole
Kårvåg barneskole ble offisielt tatt i bruk 3 januar 2023. Den nye barneskolen representerer den største investeringen Averøy kommune noen gang har gjort.
Vi har pratet med Martin Ove Karlsen, Leder plan/teknisk i kommunen.
-Dette var nødvendig etter at skolestrukturen etter mange års politisk debatt ble endelig avklart og forenklet. Den nye skolen betjener det som nå er en skolekrets mot tre tidligere. Litt forenklet dekker den nye skolen halve kommunen.
-Den andre halvparten av kommunen betjenes av en barneskole som stod ferdig i 2011, også denne erstattet tre eldre barneskoler.
-De tre skolene som nå erstattes var alle gamle og i bygningsmessig dårlig stand. Et av byggene er solgt til private aktører, en er planlagt lagt ut for salg. Hva som skjer med det siste bygget er ennå ikke avklart.
-Den nye skolen har en praktisk kapasitet på ca. 240 elever, men en teoretisk kapasitet på 280 elever.
-Averøy kommune har også en felles ungdomsskole som gjør at kommunen «lander» skolestruktur-debatten med ferdigstilling av denne barneskolen. Dette er rasjonelt både i forhold økonomi og til kvalitet i skolene.
Dere valgte en samspillsentreprise, kan du fortelle litt om hvorfor?
-Vi ønsket en entrepriseform der vi hadde avsatt tid til å kunne videreutvikle prosjektet i samarbeid med aktøren som står for utførelsen, samtidig som brukerne også har fått anledning til å delta og påvirke.
-Vår erfaring er at entreprenørene sitter på mye kunnskap og erfaring, og at de ofte ligger i front i forhold til ny teknologi, nye byggematerialer og nye byggeteknikker. Denne kompetansen ønsker vi å høste av.
-Vi hadde også et ønske om å etablere et «eierforhold» til prosjektet både for kommunen, brukere og entreprenør. Samspill er en god anledning til å etablere et felles eierforhold til prosjektet.
Har personalet på skolen fått være med å påvirke sin nye arbeidsplass?
-Ja absolutt, vi har hatt stort fokus på brukerinvolvering. Jeg mener at tidlig og grundig involvering av brukerne er avgjørende for å lykkes med et byggeprosjekt som dette.
-Det er brukerne som vet hva de trenger i et nytt bygg og dermed er deres synspunkter og ønsker avgjørende for å kunne levere et godt produktet.
-I dette prosjektet var brukerinvolvering tilnærmet det første vi begynte med. Vi etablerte tre arbeidsgrupper med fremtidige brukere med bred sammensetning, samt en referansegruppe fra barneskolen som stod ferdig i 2011.
-Alle brukergruppene fikk konkrete mandater og deres arbeider ble samlet i en felles avstemt beskrivelse som la grunnlag for konkurransegrunnlaget. Da vi gikk over i samspillsfase valgte brukerne selv to representanter som har vært med både i samspillsfase og under utførelsen. Dette har fungert meget godt.
Hvordan har samarbeidet med entreprenør og underentreprenører vært?
-Det har vært meget godt. Vi har gjennom prosessen klart å etablere et åpent samarbeid med gjensidig tillit og stor takhøyde.
-Dette har gjort det mulig å ta beslutninger raskt og enes om de vanskelige sakene hvor vi i starten var uenige. Samarbeidet har vært slik at fokus og energi fra begge parter har vært rettet mot løsninger og kvalitet på sluttprodukt.
-Vi har brukt uvanlig lite tid på kontraktuell krangel om økonomi. Vi har heller ikke tidligere opplevd en prosjektorganisasjon som i samme grad har tatt åpent imot våre brukerrepresentanter.
-Deres involvering i prosjektet har vært konstruktiv og har spilt en viktig rolle for et vellykket prosjekt.
-Entreprenøren har åpenbart vektlagt samarbeidsevner og brukerfokus når de valgte underentreprenører, og vårt inntrykk er at de har lykkes svært godt. Fra byggherres side har vi satt stor pris på samarbeidet med entreprenør og underentreprenører i dette prosjektet. Jeg håper og tror at det er gjensidig.
Har dere brukt lokale entreprenører?
-Vi endte opp med lokal totalentreprenør (nasjonal aktør med avdeling lokalt) som vinner av pris- og designkonkurransen med mange lokale UE’er. Lokal tilhørighet ga dem dog ingen fordeler i selve konkurransen.
Har dere støtt på noen uventede utfordringer underveis?
-I dette prosjektet hadde vi egentlig de største utfordringene før byggestart. Den første kom i forbindelse med valg av lokalisering og regulering av arealet. Selv om arealet var et av to alternativer avsatt i kommunens arealplan, hadde Statens Vegvesen innsigelse til reguleringsplan grunnet valgt lokalisering.
-Vi kom til slutt videre med ønsket plassering, men prosessen frem til innsigelsen ble trukket tilbake kostet prosjektet et helt år fremdriftsmessig.
-I pris- og designkonkurransen ble kåring av vinner påklaget av en av de andre deltakerne i konkurransen. Klageprosessen havnet i dessverre i tingretten før den ble avklart. Denne klageprosessen forsinket oppstart for samspillsfasen med ytterligere 3 måneder.
-Etter byggestart har det egentlig kun vært en overraskelse ut over det man forventer i så store prosjekter.
-Det viste seg at valgt tomt tross gjennomført grunnundersøkelser, hadde vesentlig større mengder med myr som måtte masseutskiftes enn først antatt.
-Vi forhandlet oss frem til en omforent løsning her. Denne var såpass betydelig at vi brukte litt tid. Takket være det gode samarbeidsklimaet kom vi frem til en løsning som var noenlunde balansert uten at dette fikk konsekvenser for framdriften. .
-Byggherre møtet i oktober oppsummerte Byggherreombud Svein Sandblost med at prosjektet har vært svært vellykket på alle måter: framdrift, kvalitet, HMS, samarbeid og ikke minst - resultatet!. Vi har også holdt budsjett.
Hvordan har dere klart det kunststykket i en tid preget av uroligheter, prisøkninger og leveranseproblemer?
-Jeg mener det er tre-fire hovedgrunner til dette:
- Tidlig og grundig brukerinvolvering, samt en tydelig og avstemt bestilling.
- Et realistisk og gjennomarbeidet budsjett.
- En entrepriseform som er tilpasset byggherrens organisasjon, kompetanse og kapasitet.
- Etablere et samarbeid med entreprenør basert på tillit og åpenhet med fokus på å ta byggherrebeslutninger raskt. Manglende byggherreavklaringer er en av de største usikkerhetsmomentene med tanke på fremdrift og økonomi.
-Samlet budsjett som inkluderer kommunens egne kostnader, møbler og utstyr samt utbedring av fylkesvei og etablering av gangvei/gatelys frem til området er på 197 millioner + mva. Totalentreprisen inkludert samspill hadde en kontraktsverdi på ca. 150 millioner.
Massivtre og energieffektive løsninger
-Vi gjorde tidlig et valg om å gå for et bygg med stor treandel, dette hovedsakelig av miljøhensyn. Alle bærende elementer over fundamenter er i massivtre eller limtre.
-Vi har likevel åpnet for bruk av andre byggematerialer enn tre der dette var mer funksjonelt enten i forhold til fleksibilitet, eller der lyd-/brannegenskaper tilsier at det er mer hensiktsmessig.
-På energisiden så har vi valgt en løsning for oppvarming og kjøling via energibrønner i bakken. Dette er en energieffektiv og stabil løsning som vi har gode erfaringer med fra tidligere. Vi er veldig fornøyd med at bygget oppnår passivhusstandard.
Kan du si noe om engasjementet rundt navnekonkurransen?
-Jeg sitter ikke med oversikt over hvor mange forslag som kom inn, men engasjementet var stort og vi fikk mange forslag fra både elever, foreldre og innbyggere i hele kommunen.
-Forslaget som til slutt vant konkurransen var det som flest hadde foreslått og som også harmonerte godt med navnene på de øvrige skolene i kommunen.
Det nye bygget ble tatt i bruk ved skolestart 3. januar 2023, hvordan markerte dere dagen?
-Vi kommer til å gjennomføre både åpen dag på skolen og vil ha en åpningsmarkering/fest kort tid etter at vi tar skolen i bruk, avslutter Karlsen.