EU har satt ambisiøse mål gjennom sitt «Solar Rooftop Initiative». Alle nye bygg skal ha solceller på tak innen 2029. Den norske regjeringen har fulgt opp med signaler om økt satsing fram mot 2030 og både NVE, og OED peker på solkraft som en nødvendig del av fremtidens energimiks. Foto: Solskifer AS
Sist oppdatert: 19-08-2025 Innlegg av Kaj Magnus Klein – Solskifer AS
Når bygg blir kraftverk: Solenergi som beredskap
Når strømpriser svinger og kraftbehovet øker, blir spørsmålet stadig mer aktuelt: Hvordan kan bygg bidra til Norges energisikkerhet?
Bygningsintegrert solkraft gir ikke bare et grønnere fotavtrykk , det styrker også beredskapen og lønner seg på sikt.
Solar Rooftop Initiative
Solenergi er i ferd med å bli en hjørnestein i Europas og Norges energiomstilling.
EU har satt ambisiøse mål gjennom sitt «Solar Rooftop Initiative». Alle nye bygg skal ha solceller på tak innen 2029.
Den norske regjeringen har fulgt opp med signaler om økt satsing fram mot 2030 og både NVE, og OED peker på solkraft som en nødvendig del av fremtidens energimiks.
Utfordringen i debatten er at vi ofte overser det som virkelig teller for byggherrer, eiere og investorer: Regnestykket.
Gjennom en kost–nytte-analyse av bygningsintegrerte solcelletak (BIPV) ser vi at den ekstra investeringen sammenlignet med tradisjonell taktekking kan forsvares og faktisk lønner seg på sikt.
La oss ta et konkret eksempel på solceller på tak:
- Et tak på 80 m2 med BIPV produserer ca. 11 200 kWh i året.
- Med dagens strømpris (1,24 kr/kWh inkl. nettleie) gir dette en årlig verdi på rundt 14 000 kr.
- Med Enova-støtte og grønne lån blir «break-even» nådd på ca. 17–18 år.
- Med prisbaner som EU og norske myndigheter legger til grunn fram mot 2030 (1,8–2,5 kr/kWh), kan nedbetalingstiden komme ned mot 8–12 år.
Tak og en kraftstasjon i ett
Det betyr at solenergi på bygg ikke bare handler om klima og miljø, men også om beredskap og økonomisk fornuft.
Bygget blir selvforsynt med deler av sitt energibehov og fungerer både som et yttertak, og en kraftstasjon i ett.
Det er klart at lønnsomheten varierer med strømpriser, støtteordninger og finansieringsvilkår, men trendene peker én vei: Investeringen blir stadig mer attraktiv.
Derfor bør vi som bransje ikke lenger spørre «kan vi?», men heller spørre oss selv «hvorfor skulle vi la være?»