Eldre bygninger krever ofte mye energi til oppvarming og det merkes godt når strømprisene stiger. Det gjelder ikke minst for eiere av fredede hus og for kirkelige fellesråd som har ansvar for kirker med vern. Foto: Øystein F. Ramstad, Lindesnes kirkelige fellesråd
Sist oppdatert: 21-04-2026 Pressemelding
Riksantikvaren åpner for flere varmepumper
Riksantikvaren vil gjøre det enklere å velge varmepumper i fredede bygninger og kirker. Målet er lavere strømbruk, lavere utslipp og løsninger som tar hensyn til verneverdiene.
Varmepumper kan være et effektivt tiltak for å redusere både strømforbruk og klimautslipp, samtidig som de kan tilpasses fredede bygninger på en skånsom måte.
Nå mener Riksantikvaren at også flere kirker bør vurdere slike løsninger.
Merker det rett i lommeboken
Eldre bygninger krever ofte mye energi til oppvarming og det merkes godt når strømprisene stiger. Det gjelder ikke minst for eiere av fredede hus og for kirkelige fellesråd som har ansvar for kirker med vern.
- Eldre bygninger bruker ofte mye energi til oppvarming og eierne merker strømprisene rett i lommeboken, sier Marianne L. Nielsen, direktør for kulturminneavdelingen hos Riksantikvaren.
Hun peker også på at oppvarmingskostnadene kan være tunge å bære for mange kirkelige fellesråd.
- Kostnaden ved å varme opp kirker er tung å bære for de kirkelige fellesrådene.
- Derfor ønsker vi å gjøre det enklere for både fellesråd og private eiere å velge energivennlige løsninger for bygninger med vern, sier Nielsen.
Vil gjøre veien til varmepumpe enklere
For å installere varmepumpe i en bygning med vern må det planlegges bedre enn i et vanlig hus.
Det kreves også søknad om dispensasjon. For private eiere av fredede hus er det fylkeskommunen som behandler saken, mens kirkelige fellesråd må søke til biskopen, som igjen får råd fra Riksantikvaren.
Det kan oppleves som en tung prosess, særlig for dem som er usikre på hvilke løsninger som faktisk lar seg gjennomføre uten å gå på bekostning av byggets uttrykk og verdi.
Derfor har Riksantikvaren laget en egen veileder som skal gjøre dette enklere. Veilederen forklarer både hvordan man går frem, hvem man bør kontakte og hvilke løsninger som kan fungere godt i praksis.
- Det handler om å finne gode løsninger som passer for bygningen, sier Nielsen.
Hun understreker at det ikke trenger å være komplisert, men at fredede og vernede bygg krever mer omtanke enn bare å plassere en varmepumpe hvor det er mest praktisk.
Viser gode og dårlige løsninger
Veilederen inneholder både konkrete eksempler fra ulike steder i Norge og illustrasjoner som viser hva som fungerer godt, og hva som fungerer dårligere.
For luft-til-luft-varmepumper kan det for eksempel handle om å finne en plassering som blir minst mulig synlig, eller å bygge et lite varmepumpehus i farger som passer til bygningen.
Målet er å bevare helhetsinntrykket, samtidig som bygget får en mer energieffektiv oppvarming.
I noen tilfeller kan bergvarme med vannbårent anlegg være et enda bedre valg på sikt, dersom forholdene ligger til rette for det.
Slike løsninger kan være mer krevende å etablere, men kan gi god effekt over tid og være det beste alternativet både for bygningen og energibruken.
Kan fjernes uten varige inngrep
Et viktig poeng for Riksantikvaren er at en luft-til-luft-varmepumpe i mange tilfeller kan fjernes senere uten at bygningen har fått skader eller varige endringer.
Det er et sentralt argument i vurderingen av fredede bygg, fordi tiltakene i størst mulig grad skal kunne reverseres.
- Noen mener kanskje at en varmepumpe ikke passer sammen med et fredet hus og at det kan redusere verneverdien.
- Her legger vi vekt på at det er lett å tilbakeføre bygningen uten skader, sier Nielsen.
Også kirker kan finne diskrete løsninger
For kirker er vurderingene ofte ekstra krevende. En kirke har ikke nødvendigvis en tydelig bakside der tekniske installasjoner enkelt kan skjules. Likevel mener Riksantikvaren at det finnes gode muligheter også her.
Rådet er å starte med en kartlegging av behov, muligheter og alternativer.
Dersom man går videre med å vurdere luft-til-luft-varmepumpe, kan man blant annet undersøke om det er mulig å plassere utedelen i et frittstående varmepumpehus, på en bygning i nærheten eller skjermet av vegetasjon.
Innendørs finnes det også eksempler på løsninger som er gjennomført på en svært diskret måte.
Riksantikvaren trekker særlig frem kirker i Agder, blant annet Valle kirke og Mandal kirke, som gode eksempler på at varmepumper kan integreres uten å dominere romopplevelsen.
I Valle kirke er innedelene plassert på hver sin side mot ytterveggene i den nordre korsarmen, under trappene opp til galleriet.
De er også malt i en rødbrun tone som passer godt sammen med tømmerveggene. På nært hold er de synlige, men i helhetsinntrykket av kirkerommet er de lite fremtredende.
Lavere energibruk uten å svekke verneverdiene
Budskapet fra Riksantikvaren er tydelig: Det er fullt mulig å redusere energibruken i fredede bygninger uten å sette verneverdiene til side, men det krever bedre planlegging, riktige valg og løsninger som er tilpasset hvert enkelt bygg.
Når strømprisene er høye og behovet for utslippskutt øker, kan varmepumper bli et viktig verktøy også i deler av bygningsmassen som tidligere har vært oppfattet som vanskelig å modernisere.
Vil du ha nyheter fra bygg, VVS og AI rett i feeden din? Følg oss på LinkedIn eller Facebook:
Riksantikvaren vil senke terskelen for varmepumper i fredede bygg og kirker. Med god planlegging og riktige løsninger kan eiere redusere strømbruk, og utslipp uten å gjøre varige inngrep i verneverdiene.