- I Norge rives og brennes det årlig rundt 1.6 millioner m³ treverk, det tilsvarer produksjon til 10 mellomstore sagbruk. Dette er et enormt uutnyttet potensial, forteller Arild Øvergaard, daglig leder Norsk Massivtre AS. Foto: Norsk Massivtre
Sist oppdatert: 18-08-2025 Norsk Byggebransje
Massivtre: Utfordringer må anerkjennes ikke glattes over
Massivtre blir ofte fremhevet som det bærekraftige svaret på byggenæringens klimautfordringer, men bak den grønne ideologien finnes det nyanser, dilemmaer og et økende behov for ærlighet, dokumentasjon, og realistiske valg.
Arild Øvergaard, daglig leder Norsk Massivtre AS, som produsent/leverandør av massivtre, hva er deres viktigste argumentasjon for økt bruk av massivtre?
- Godt spørsmål, for det å fremstille massivtre som det entydige svaret på klimautfordringen i byggenæringen, er både forenklet og potensielt misvisende.
- Massivtre er som alle andre byggematerialer, det kan brukes riktig og det kan brukes feil.
- Miljøgevinsten avhenger i stor grad av hvor og hvordan det benyttes, og hvilken livsløpsstrategi man legger til grunn, sier Øvergaard.
En bærekraftig løsning – med forbehold
- Det er ingen tvil om at massivtre har mange miljømessige fordeler, spesielt når det kommer til lagring av karbon.
- Når trær vokser, binder de CO₂, og når treverket brukes i bygg vil det fortsette å lagre dette karbonet gjennom hele byggets levetid. Det er faktisk ikke før treverket brennes at karbonlagringen forsvinner.
- Bildet er dog ikke entydig positivt. For å møte etterspørselen etter massivtre går det med store mengder tømmer og det innebærer i mange tilfeller intensiv hogst.
- Dagens moderne skogbruk, med flatavvirkning og kort omløpstid legger et alvorlig press på biomangfoldet.
- Når skogen forsvinner, forsvinner også livsgrunnlaget til mange arter og det tar ofte flere tiår før økosystemene gjenopprettes.
- Dette er et dilemma som sjelden belyses i massivtre-debatten.
- EU har derfor strammet inn reglene og stiller nå strengere krav til bærekraftig skogforvaltning. Det er på høy tid at dette perspektivet også tas inn i massivtre-debatten.
Trenger mer kunnskap om brannsikkerhet
- Massivtre har gode branntekniske egenskaper, men det er viktig å være ærlig om at tre er et brennbart materiale. Det avgjørende er hvordan massivtre brenner.
- I motsetning til stål og betong, forkuller treverket, og det kan bidra til å opprettholde bæreevne en viss tid i brann.
- Det gir brannvesenet bedre forutsigbarhet i mange tilfeller. Samtidig er det reelle utfordringer, spesielt i massivtrebygg med store, eksponerte flater og dårlig prosjektering.
Enig med NTNU rapport
- Vi har lest rapportene, blant annet fra NTNU, som belyser dette problemet.
- Vi mener de har rett: vi trenger mer forskning, bedre forståelse og bedre retningslinjer.
- Som produsenter har vi et ansvar for å bidra til å videreutvikle massivtre som byggemateriale og finne trygge, smartere løsninger.
- Hos Norsk Massivtre, har vi valgt å ikke bruke lim i massivtreproduksjon. I stedet for krysslimt massivtre (CLT), bruker vi mekaniske sammenføyninger med skruer.
- Det gir ikke bare enklere demontering og gjenbruk, men reduserer også tilførselen av limstoffer som kan påvirke trevirkets brannegenskaper.
- I tillegg kan vi benytte treverk utenom standard, som f.eks. returvirke.
Fukt og massivtre
- Fukt er en gjentakende bekymring i diskusjoner om massivtre. Det er dog viktig at man skjønner at fuktskader sjelden skyldes materialet selv, men feil i prosjektering og utførelse.
- Vi benytter telt og presenninger aktivt for å skjerme treverket under konstruksjon og montering.
- På større byggeplasser kan dette imidlertid være mer utfordrende. Hvis fukt blir innestengt i konstruksjonen, kan det føre til råteskader. Igjen, da skyldes skadene dårlig utførelse, ikke massivtre som materiale.
Sunn fornuft og bevisste valg, ikke ideologi
- Som produsent og leverandør av massivtre er vi opptatt av å se på hvert prosjekt individuelt.
- Vi spør alltid: Hvor gir det mening å bruke massivtre og hvor gir det ikke mening?
- I noen tilfeller kan f.eks. bindingsverk eller andre trebaserte løsninger være mer egnet, både teknisk og miljømessig. Det handler til slutt om sunn fornuft og bevisste valg, ikke ideologi.
- Dessverre ser vi en tendens til at enkelte kommuner vedtar bruk av massivtre som en slags politisk markør. Norske politikere vil bli populære, men de gjør det for enkelt for seg selv.
- Politikerne ønsker å gjøre “det rette” for klimaet.
- Mange mener at de har gjort sitt for klima og bærekraft gjennom å velge massivtre, men konklusjonen trekkes ofte uten grundig analyse av hva som faktisk er best i det enkelte tilfellet.
Import, frakt og livsløpet
- Et annet aspekt som ofte forsvinner i debatten, er hvor materialene faktisk produseres. Store deler av massivtreet som brukes i Norge i dag, er faktisk produsert i utlandet.
- Vi har stor eksport av tømmer for tiden. Norske trær felles og fraktes til utlandet, før de bearbeides, og så sendes tilbake.
- Det gir et betydelig transportavtrykk og gjør det vanskelig å få oversikt over hele livsløpet til materialene.
- Hos Norsk Massivtre, bruker vi utelukkende kortreist materialer, stort sett hentet fra Begna Bruk vår nærmeste nabo i Valdres. Det gir full kontroll og minimalt CO₂-avtrykk fra transport.
Gjenbruk og innovasjon: SirkTre
- Vi er stolte av å ha vært en del av SirkTre. Et 3,5-årig forskningsprosjekt støttet av Forskningsrådet og Innovasjon Norge, med en samlet ramme på 180 millioner kroner.
- Målet er å utvikle metoder for å ombruke trevirke fra rivningsprosjekter i nye bygg, inkludert massivtre. Vi har satt opp fire bygg basert på sirkulært treverk og flere er på vei.
- Ikke bare reduserer vi behovet for hogst, men vi forlenger livsløpet til materialene og reduserer avfallsmengden. I tillegg har vi utviklet en mobil produksjonslinje, som kan redusere transportkostnadene.
- I Norge rives og brennes det årlig rundt 1.6 millioner m³ treverk, det tilsvarer produksjon til 10 mellomstore sagbruk. Dette er et enormt uutnyttet potensial.
- Istedenfor å brenne dette, kan noe av det få nytt liv og massivtreindustrien kan gå i front. For å lykkes, må vi endre praksis og tenke demontering over rivning.
Kunnskap og ansvar
- Kundene våre har ofte en begrenset forståelse av hva massivtre faktisk er.
- Mange tror det kun handler om limte og krysslagte plater, men massivtre kan være så mye mer, både i sammenføyninger, materialer og form.
- Massivtre er et materiale med stort potensial, men også med betydelige utfordringer. Derfor må vi som bransje være ærlige og åpne.
- Vi må ta ansvar for å bidra til mer kunnskap og mer innovasjon, ikke bare økt salg.
- Massivtre er ikke alene løsningen. Det er en løsning. Som med alle løsninger, krever det kloke valg, nyanserte vurderinger og vilje til kontinuerlig forbedring.
Produkter, innovasjon og bærekraft
- Massivtre er ikke et entydig produkt, men en teknologi med mange uttrykk og kvaliteter.
- Som Norges eldste massivtreprodusenter har vi valgt en annen retning enn de fleste: Vi limer ikke, vi skrur og jobber målrettet med sirkularitet og arkitektonisk frihet.
Hva skiller deres massivtre fra andre i markedet?
- Det korte svaret: Vi limer ikke. Vi bruker ikke krysslimt massivtre (CLT), men heller massive planker som skrus sammen.
- Det gir flere fordeler: Det gir oss stor fleksibilitet i formgiving, det gir kunden mulighet til demontering og ombruk, uten tilsetningsstoffer i materialet.
- Et massivt element som er skrudd sammen, kan også skrus fra hverandre.
- Det gir helt nye muligheter i en fremtid hvor sirkularitet og materialgjenvinning vil være krav, ikke idealer.
- Vi er ganske alene i Norge om å tilby massivtre uten lim per i dag.
- Valget skyldes ikke at det er enklere,eller raskere. Derimot åpner det for en annen type arkitektonisk frihet, som mange av våre kunder verdsetter.
Badstu Isfjord. Foto: Norsk Massivtre
HMS handler om kultur- Ikke bare regler Annonsørinnhold...
Arkitektonisk særpreg og tilpasning
- Som et lite selskap eid av arkitekter, har vi gjennom årene blitt kjent for prosjekter som utfordrer standardene. Vi har levert buede former, spile-konstruksjoner, miks av flere treslag, flater med skulpturelle uttrykk.
- Kort sagt, vi søker det vakre og funksjonelle på samme tid.
- Vi kan for eksempel legge annenhver planke med forskjellig dimensjon og treslag i himlingen, for å skape både visuell struktur og god bæring.
- Overflater i furu, osp eller eik gir også et helt annet uttrykk enn standard gran.
- Arkitekter som ønsker mer enn standardplater setter pris på den detaljrikdommen vi kan tilby. Til slutt handler det om å gjøre treverket til en aktiv del av arkitekturen, utover å være en bærende struktur.
Sirkulærøkonomi – fremtiden for massivtre
- Et av våre viktigste satsningsområder fremover er ombruk. Gjennom SirkTre-prosjektet har vi utviklet elementer og produksjonsteknikk hvor brukt trevirke fra rivningsprosjekter inngår som bestanddel i vår produksjon.
- Når kvaliteten på det returnerte treet er god nok, kan vi lage elementer med opptil 70 % gjenbruk. I andre tilfeller må vi blande nytt og gammelt materiale.
- Da oppstår en hybrid, både i sammensetning og funksjon.
- Det krever en helt annen tilnærming for gjenbruk handler ikke bare om produksjon, det starter ved rivingen.
- Hvis alt skal rives med gravemaskin og kastes i container, får vi aldri tak i materialene.
- Vi trenger demontering, ikke ødeleggelse. Her ligger et stort potensial og et like stort ansvar.
Logistikk og leveringspresisjon
- For å lykkes med ombruk, må vi også sikre forutsigbarhet. Våre kunder krever høy presisjon i leveransen, vi kan ikke vente på at nok returtre av riktig dimensjon og kvalitet dukker opp.
- Derfor har vi utviklet et fleksibelt system hvor vi kan tilpasse innholdet i elementene uten å gå på kompromiss med bæreevne eller kvalitet.
- Idealismen er ikke i seg selv nok. Den må balanseres med realisme og produksjonsdyktighet. Vi tror dette er veien videre: Sirkularitet som integrert praksis, ikke bare som markedsføring.
Utfordringer og ærlighet: Massivtre er ikke perfekt
- Selv om vi elsker massivtre, er vi også ærlige om dets svakheter. Det har ikke nødvendigvis de beste akustiske egenskapene. Det er krevende å skjule elektriske installasjoner.
- Det egner seg ikke alltid like godt til innervegger i alle typer bygg. I noen tilfeller er tradisjonelle materialer bedre, da sier vi det som det er.
- Det viktigste for oss er ærlige materialvalg, tilpasset prosjektets behov og bærekraftambisjon. Massivtre skal ikke være et dogme, det skal være en mulighet.
Fra hytter til næringsbygg
- Selv om vi er Norges eldste produsent av massivtre, er vi langt fra størst. De fleste av våre leveranser er til boliger, hytter og mindre næringsbygg.
- Det er mange prosjekter vi er stolte av, flere av dem kjennetegnes av det uvanlige. Særlig når det gjelder buede tak, åpne bjelkekonstruksjoner og bruk av edeltre i overflater.
- Et prosjekt jeg vil trekke frem spesielt, er samarbeidet med Sør-Aurdal kommune etter uværet Hans.
- Uværet ødela en skole og kommunen kontaktet oss fordi de ønsker å ombruke trevirke fra skolen til materiale til nye bygg i kommunen.
- Jeg blir berørt, kommunen har dårlig råd, men valgte likevel å gjøre noe helhetlig og miljøvennlig, og det med lokal produksjon. Det er å gå foran som et godt eksempel.
Hytte Finse. Foto: Massivtre Norge
Veien videre: realisme og utvikling
- Jeg foreleser ofte om massivtre og et av mine poeng er dette: Hvis du skrur noe sammen, kan du også skru det fra hverandre.
- Du kan ikke «u-lime» noe. Det handler om å tenke på neste generasjon, ikke bare neste byggeprosjekt.
- Bransjen er i endring. Kundene stiller nye krav og kommunene begynner å forstå verdien av ombruk, men tempoet er fortsatt for lavt.
- Akkurat som vi hjemme har gått fra én søppelkasse for alt, til kildesortering, må byggenæringen ta samme skritt.
Massivtre er fantstisk - når det brukes korrekt
- Sannheten er sjelden sort-hvitt. Massivtre kan være helt fantastisk, men det kan også brukes helt feil.
- Det kan bidra til bærekraft, men ikke alltid. Det handler om valg og de valgene må tas med utgangspunkt i kunnskap, ansvar, og vilje til å gjøre det skikkelig.
- Vi mener ikke at forskningsmiljøene skal slutte å stille spørsmål, tvert imot, men det er viktig å anerkjenne at bygg og bærekraft handler om helhet, ikke én løsning.
- Ansvar ligger hos produsenter, myndigheter, forskere og byggherrer i fellesskap.
- Det er ikke tiden for ideologier, men for nyanser, pragmatisme og ekte bærekraft, avslutter Øvergaard.