Bransjen ønsker mer transformasjon og rehabilitering. Spørsmålet er ikke om transformasjon skal spille en større rolle, men hvor raskt regjeringen kan levere rammebetingelser som fremmer det, sier Mie Fuglseth, daglig leder i Grønn Byggallianse. Foto: Grønn Byggallianse.
Sist oppdatert: 18-06-2026 Pressemelding
Byggenæringen trenger bedre vilkår for ombruk
Grønn Byggallianse mener rehabilitering og transformasjon må gå fra unntak til hovedregel i byggenæringen.
Mie Fuglseth peker på at eksisterende bygg kan gi raske klimakutt, men at uklare regler, ulik praksis og dokumentavgift fortsatt gjør det vanskeligere og dyrere å transformere enn å rive og bygge nytt.
Bransjen ønsker mer transformasjon, ombruk og rehabilitering, men etterlyser rammebetingelser som gjør det enklere å bruke eksisterende bygg.
Grønn Byggallianse peker særlig på bedre veiledning om plan- og bygningsloven § 31-4, mer forutsigbar praksis og endringer i dokumentavgiften som viktige grep.
En ny vår for transformasjon
«Den grønneste bygningen er den som allerede er bygget.»
Da arkitekten Carl Elefante formulerte dette i 2007, traff han en nerve utenfor bevaringsmiljøene, men som byggenæringen fortsatt ikke fullt ut har operasjonalisert.
Fremdeles er oppmerksomheten først og fremst rettet mot nye bygg og ny teknologi. Dette er nødvendig, men dessverre ikke tilstrekkelig.
Nye bygg, selv når de er energieffektive, innebærer betydelige klimagassutslipp og ressursbruk. Skal vi oppnå raske og vesentlige kutt, må vi i større grad ta utgangspunkt i det som allerede er bygget.
Rehabilitering og transformasjon må gå fra å være unntaket – til å bli hovedregelen.
En tydelig dreining
Denne våren har markert en gledelig dreining. Rehabilitering og transformasjon av eksisterende bygg har fått en langt tydeligere plass, både i faglige diskusjoner og i politikkutformingen.
Nylig besøkte jeg AF gruppen, som tydelig viser sin holdning: «Kulere å rehabilitere enn å bygge nytt», skriver de om rehabiliteringen av Qvarteret i Oslo.
Våre medlemmer har stadig flere gode eksempler på rehabilitering og transformasjon som oppnår store miljøgevinster gjennom å ta i bruk nye løsninger for det gamle.
Med en bredere erkjennelse av at den eksisterende bygningsmassen må være førstevalget i omstillingen, blir det også tydeligere hva som hindrer oppskalering.
To forhold peker seg ut:
-
Plan- og bygningslovens § 31-4 gir handlingsrom, men er for lite kjent og ulik praktisering bidrar til uforutsigbarhet.
-
Utviklere som ønsker å transformere får høyere kostnader enn de som river og bygger nytt, blant annet gjennom dokumentavgiften
Et uutnyttet handlingsrom
Under Byggenæringens klimakonferanse i Oslo rådhus i februar ledet vi en fagsesjon om hvordan transformasjon kan skaleres.
Budskapet var enkelt: Nye boliger trenger ikke å komme fra nye bygg. Handlingsrommet finnes, men brukes for lite.
Plan- og bygningslovens § 31-4 åpner for unntak fra kravene i TEK ved transformasjon av eksisterende bygg, der det er forsvarlig.
Bestemmelsen ble lansert i 2023, men er fortsatt lite kjent. Bransjen etterspør bedre veiledning og mer konsistent praksis.
Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune var tydelige på at de ønsker flere søknader om unntak.
For å opplyse og veilede om handlingsrommet gikk vi nylig sammen med vårt medlem Sequoia og samlet utviklere, arkitekter, jurister og myndigheter.
Hensikten er å bygge en eksempelsamling for å redusere usikkerhet og risiko, slik at prosjekter som både er klimamessig og økonomisk fornuftige blir gjennomført.
Signalene fra myndighetene er positive.
Regjeringen har løftet frem lengre levetid og økt bruk av eksisterende bygg som et sentralt innsatsområde.
Både Direktoratet for byggkvalitet og Husbanken har oppdrag som gir uttrykk for at transformasjon skal prioriteres høyere.
Økonomiske barrierer må bort
Denne våren har også vist at bransjen evner å samle seg. Sammen med Norsk Eiendom, Eiendom Norge, NBBL, Arkitektbedriftene, Samskipnadsrådet og WWF Norge har vi utviklet en tiltakspakke for bygging på grå arealer og bedre utnyttelse av eksisterende bygg.
Utgangspunktet er et tydelig paradoks: Det er ofte enklere å bygge i urørt natur enn å transformere allerede utbygde områder.
En viktig årsak er økonomi. Dokumentavgiften slår systematisk uheldig ut. For nybygg beregnes avgiften kun av tomteverdien. For transformasjonsprosjekter beregnes den av både tomt og eksisterende bygningsmasse.
Resultatet er at den mest miljøvennlige boligproduksjonen får de høyeste avgiftene og boligen blir ofte dyrere for kjøper.
Vi har regnet på reduserte klimagassutslipp ved transformasjon og anslått inntekter staten sier fra seg om de likestiller avgiftsgrunnlaget med nybygg.
Da kan vi også beregne en tiltakskostnad for reduserte utslipp for de få boligene som blir til gjennom transformasjon per år.
Denne tiltakskostnaden er lavere per tonn CO2e redusert enn kostnaden for dagens bruk av biodrivstoff, enkelte CCS-prosjekter og innføring av de største elektriske anleggsmaskinene.
Spørsmålet er tempo
Regjeringens mål om 130 000 igangsatte boliger innen 2030 er ambisiøst.
De ti siste årene har transformasjon stått for kun rundt tre prosent av boligproduksjonen.
Det finnes ikke tilsvarende tall for resten av bygningsmassen, men boligtallene viser avstanden mellom økt transformasjon som ambisjon og dagens praksis.
Til uken deltar vi og en rekke andre organisasjoner i innspillsmøte med statsråd Bjørnar Skjæran om bedre bruk av eksisterende bygg.
At transformasjon løftes politisk er et viktig signal som bransjen ønsker velkommen.
Spørsmålet fremover er ikke om rehabilitering og transformasjon skal spille en større rolle. Spørsmålet er hvor raskt regjeringen kan levere rammebetingelser slik at det kan bli normalen.
Vil du ha nyheter fra bygg, VVS og AI rett i feeden din? Følg oss på LinkedIn eller Facebook:
Bransjen ønsker mer transformasjon, ombruk og rehabilitering, men etterlyser rammebetingelser som gjør det enklere å bruke eksisterende bygg. Grønn Byggallianse peker særlig på bedre veiledning om plan- og bygningsloven § 31-4, mer forutsigbar praksis og endringer i dokumentavgiften som viktige grep.