
Ole Fredrik Unhammer fra NIKU flyr dronen opp fra en brygge for å fotografere elvefasaden på bryggehuset. Foto: Dag-Øyvind Solem, NIKU. Foto: Dag-Øyvind Engtrø Solem, Norsk instiutt for kulturminneforskning Norsk institutt for kulturminneforskning
Sist oppdatert: 10-10-2025 Pressemelding
Kulturminne blir digitalt – bryggehus gjenskapt i 3D
Et av bryggehusene i Kjøpmannsgata i Trondheim har fått en digital kopi.
I samarbeid med Byantikvaren i Trondheim har NIKU laget en høyoppløselig 3D-modell av deler av bygget, som gir ny innsikt i konstruksjon og tilstand.
Digital dokumentasjon
Bryggehuset er trolig fra slutten av 1700-tallet og ble opprinnelig brukt som sjøbod. Varer ble fraktet mellom elven og gata, og bygget har fremdeles sin karakteristiske konstruksjon.
I dag brukes de nederste etasjene til butikk, verksted og kontor, mens de øverste står tomme.
De tomme etasjene var et perfekt utgangspunkt for å dokumentere bygget med presise digitale metoder.

Fasaden av bryggehuset som vender ut mot Kjøpmannsgata, her i form av en 3D-modell etter feltarbeidet. Modell: Dag-Øyvind Solem Foto: Norsk institutt for kulturminneforskning Norsk institutt for kulturminneforskning
Kombinasjon av digitale metoder
I tredje etasje ble det brukt laserskanning fra 26 ulike posisjoner. Resultatet ble en punktsky med høy presisjon. I sjette etasje ble det tatt rundt 1200 bilder med håndholdt digitalkamera og ringblits.
- Laserskanning gir god dekning, men svakere farger og færre detaljer.
- Fotogrammetri gir flotte overflater, men kan være utfordrende i mørke rom.
- Her har vi brukt metodene hver for seg og i kombinasjon for å understreke forskjellen, sier arkeolog Ole Fredrik Unhammer.
I tillegg ble det gjort ekstra skanninger mellom etasjene og utendørs, og fasadene ble fotografert med drone.
Kan brukes til tilstandsvurderinger
Den ferdige 3D-modellen gjør det mulig å hente ut ortofoto og lage nøyaktige antikvariske tegninger av fasader, snitt og plan.
Modellen kan også brukes til tilstandsvurdering og overvåking av bygningen over tid.
- Det gir oss et verktøy for å følge med på endringer og dokumentere skader.
- Dersom uhellet skulle være ute kan modellen brukes som grunnlag for gjenoppbygging, sier Unhammer.
Et verktøy for kulturminnevern
Prosjektet viser hvordan ulike typer digital dokumentasjon kan styrke arbeidet med verneverdige bygg.
Slike 3D-modeller gir både forskere, forvaltning og publikum mulighet til å utforske byggene uten å være fysisk til stede.
- Etter hvert som teknologien går videre og blir i stand til å behandle større og større datamengder, får vi nye måter å ta vare på og vise frem historien, sier Dag-Øyvind Solem, som har laget tegningene og animasjonen basert på modellen.
Byantikvaren er også fornøyd med resultatet.
- Dette er nyttig for oss og byen fordi det gir oss en god mulighet til å bli kjent med bryggenes oppbygging, og detaljering.
- Videre gir det en varig dokumentasjonsverdi og et veldig godt grunnlag for prosjektering for istandsetting og ny bruk av etasjene over førsteetasje, sier Roy Åge Håpnes hos Byantikvaren i Trondheim.