- Det beste er når man står alene med ansvaret for et stort sprengningsarbeid og vet at teamet stoler på deg. Å se resultatene når vi er ferdig, med fjell som er sprengt ut og et prosjekt som er klart for neste ledd er den beste følelsen, sier Emilie Hoffmeyer Guldager. Foto: Privat
Sist oppdatert: 07-08-2025 Bransjeprat
En jobb med smell i – bokstavelig talt
Hva gjør egentlig en bergsprenger? Emilie fant svaret og en karriere hun brenner for.
Da Emilie Hoffmeyer Guldager søkte etter informasjon om yrkesfag på ungdomsskolen, fant hun lite.
Ingen nettsider som viste hverdagen til en bergsprenger og heller ingen rollemodeller i sosiale medier.
Det var lite svar på det hun lurte aller mest på: Hva gjør egentlig en bergsprenger?
I dag vet hun det bedre enn de fleste. Den stolte fagarbeideren, med særlig fordypning innen bergsprengning og masseuttak, har hatt ansvar for sprengningsarbeid over hele Norge, fra grøfter og hyttefelt til store veiprosjekter, og masseuttak.
I tillegg er hun en tydelig og synlig stemme for yrkesfag på sosiale medier. Hennes budskap er klart. yrkesfag er et naturlig førstevalg, ikke en plan B!
Fra kremer og leppegloss til dynamitt
Veien fra ungdomsskole til yrkesfag var alt annet enn direkte for Emilie. Hun startet først på studiespesialisering, men droppet ut.
Hun forsøkte seg også på hudpleie, men fant fort ut at stillesittende arbeid ikke var hennes greie.
- Jeg hadde kompiser som vokste opp på gård og hadde gravemaskin, det virket gøy, forteller hun.
- Så jeg pushet meg igjennom videregående på nytt og denne gangen turte jeg velge yrkesfag, nærmere bestemt bygg og anleggsteknikk, men det var ikke før de siste månedene av VG2 at jeg kjente det i magen:
- Jeg skal bli bergsprenger.
- Familien min var skeptisk. Mamma tvilte sterkt og regnet med at det holdt i maks et år, men åtte år senere kan jeg si at jeg fortsatt digger faget og brenner for bransjen.
Jobben til Emilie innebærer alt fra planlegging, boring, lading og sprengning. Det er en ansvarsfull oppgave å sikre at alt skjer trygt og i tråd med lover, og regler.
Foto: Privat
Mya ansvar, men utrolig givende
Emilie har deltatt i fjellarbeid over hele Norge, fra veiutbedring i Troms og hyttetomter i Hallingdal, til utsprengning av T-bane-endestasjon på Fornebu og for nye E18 i Bærum.
- I Skanska jobber jeg i rotasjon og får virkelig testet meg selv både fysisk, og mentalt. Det er et ansvarstungt yrke, men på samme tid utrolig givende.
- Arbeidsmiljøet er godt, alt er på stell og vi stiller opp for hverandre. Når man jobber i et stort konsern som Skanska er det lett å trives, samtidig som arbeidsgiveren åpner dører for nye muligheter og utvikling.
- Det beste er når man står med ansvaret for et krevende sprengningsarbeid og vet at vi er et team som både samarbeider og stoler på hverandre.
- Å se resultatene når vi er ferdig, med kubikk som er sprengt ut og et prosjekt som er klart for neste ledd er den beste følelsen.
- Det beste er når man står alene med ansvaret for et stort sprengningsarbeid og vet at teamet stoler på deg. Å se resultatene når vi er ferdig, med fjell som er sprengt ut og et prosjekt som er klart for neste ledd er den beste følelsen.
Hva er det merkeligste verktøy du bruker i hverdagen?
- Det rareste for alle andre er nok en gardinstang i tre på 3,5 meter! Den bruker vi til å sjekke hvor langt ned i berget sprengladingen plasseres.
Hvis du kunne bytte jobb for en dag, hva ville du valgt?
- Maskinfører, det er utrolig utrolig moro å kjøre større gravemaskiner!
Veien fra å føle seg alene – til å bli et forbilde
Som kvinne i et mannsdominert yrke, har Emilie fått kjenne på fordommer.
- Jeg føler at jeg ofte har vært nødt til å bevise mer enn mine mannlige kolleger og jeg har fått kommentarer som at “kvinner ikke har noe i bransjen å gjøre”.
Tøffe damer som Emilie lar seg ikke knekke av slike kommentarer og i dag har hun en tydelig stemme i bransjen og bruker Instagram-kontoen sin for å vise frem arbeidsdagen.
- Jeg får meldinger fra jenter som Helga, 13 år, fra pappas PC, som lurer på hvordan hun kan bli som meg.
- Det gjør virkelig inntrykk. Hadde jeg selv funnet slike rollemodeller da jeg var yngre, hadde jeg nok valgt denne veien langt tidligere.
Den vanskelige starten
Hva er ditt største «jeg kan ikke tro at dette er jobben min»-øyeblikket?
- For meg finnes det to slike øyeblikk. Ett på godt og ett på vondt.
- Da jeg startet som lærling, gikk det ikke lang tid før jeg begynte å kjenne på utenforskap. Jeg følte rett og slett at jeg ikke passet inn.
- Jeg var omgitt av ubevisste fordommer og det var tydelig at mange ikke helt visste hvordan de skulle inkludere meg.
- Det handlet ikke nødvendigvis om uvilje mot meg, snarere en usikkerhet på hvordan man skulle ta imot noen som ikke var lik resten av flokken.
- Jeg stilte meg spørsmålet: Er dette virkelig slik jeg vil ha det på jobb?
- Til tross for at jeg hadde en genuin interesse og stort engasjement, var det krevende å føle seg alene og ikke våge å ta plass.
- Inkludering kommer ikke av seg selv. Man må våge å ta praten, selv om den er vanskelig og spesielt når den ene parten står alene.
- Den gangen hadde jeg ikke motet til å si ifra. I dag er det annerledes. Nå tar jeg ordet og jeg sier ifra når noe ikke er greit, både på egne- og andres vegne.
- Vi er alle ulike som mennesker og uansett kjønn må vi finne vår egen måte å passe inn på. Det handler til slutt om trygghet og kulturen vi skaper sammen.
- Heldigvis har Skanska et sterkt fokus på arbeidsmiljø og inkludering. De er tydelige på hva som er greit og ikke, og det merkes hele veien opp i ledelsen.
- Det gir ekstra trygghet og gjør det lettere å stole på systemet, og menneskene i det.
Foto: Privat
Den store kontrasten
- Flere år senere står jeg i en helt annen situasjon. I dag har jeg ikke lenger de vonde følelsene, tvert imot.
- Jeg har fått mye ansvar i viktige prosjekter og er ofte den eneste innen mitt fagområde på arbeidsplassen, blant titalls mannlige kolleger.
- Det er en tøff jobb, men følelsen av å mestre den er helt fantastisk. Jeg kjenner på stolthet, mestring og ikke minst en sterk følelse av å være en likeverdig kollega.
- Jeg er en del av laget, en ressurs på lik linje med alle andre. Jeg får tillit, ansvar og faglig dialog. Det betyr alt.
Fra utenforskap til verdifull kollega
Emilie engasjerer seg ikke bare for sprengning, men for hele yrkesfagfeltet.
- Jeg ble selv frarådet å søke yrkesfag, selv om jeg visste at det var rett for meg. Jenter med gode karakterer ble styrt bort fra å velge praktiske fag.
I dag er trenden snudd: yrkesfag er i vekst og i 2025 valgte over 50 % av ungdomsskoleelevene yrkesfag som sitt førstevalg, men det fører også til press på skolenes kapasitet.
- I fjor var det 14 % som ikke kom inn på sitt førstevalg. Mange av dem lærer best praktisk, så hvis vi ikke øker antall skoleplasser og læreplasser, risikerer vi utenforskap, og mister viktig arbeidskraft.
- Vi kan ikke klage over mangelen på fagarbeidere i fremtiden dersom vi ikke satser nå! Ungdommen har gjort sitt ved å søke yrkesfag. Nå er det politikernes og arbeidsgivernes tur til å følge opp.
- Økt etterspørsel må møtes med flere skole- og læreplasser.
Med åtte års erfaring: Hva er den største myten om bygg- og anleggsbransjen?
- Den største myten er at yrkesfag er for dem som ikke får det til på skolen, at det er et valg for skoletapere eller ungdom som er dårlig i matte. Det kunne ikke vært mer feil.
- Yrkesfag har fortsatt ikke fått den anerkjennelsen det fortjener i samfunnet.
- Mange forstår ikke hvor mye man faktisk kan tjene og hvor viktig, og kompetansekrevende disse yrkene er.
- Jeg skjønner ikke hvorfor ikke flere unge velger yrkesfag som førstevalg. Det gir deg fagbrev/svennebrev, betalt utdannelse og åpner dører til mange muligheter, både faglig og økonomisk.
Myter du vil knuse?
- At yrkesfag er for de som “ikke fikk det til”. Tvert imot, vi trenger flinke, smarte og ansvarlige folk som trives med å jobbe praktisk. Yrkesfag bør være et naturlig førstevalg, ikke et siste alternativ.
- Flere av de dyktigste lederne jeg har møtt hadde praktisk utdannelse og erfaring, før de tok videreutdanning.
Emilies råd til unge
- Tenk på hva du selv vil, ikke hva venninna di velger eller hva mora di sier.
- Det er du som skal bruke 1700 timer i året på en jobb. Yrkesfag er heller ikke et endelig valg for resten av livet. Det er starten på et fantastisk arbeidsliv og fullt av muligheter!