Vi må tilpasse oss for det er for sent

Byene har samtidig en avgjørende rolle i å vinne kampen mot klimautfordringene. Dessverre er altfor få byer og tettsteder rustet for klimaendringene som allerede er her.

Mer enn 80 prosent av nordmenn bor i byer og tettsteder. At mennesker der lever gode liv, er den lyse siden av urbaniseringen.

Norge blir varmere og vi må forvente mer ekstremvær og større fare for flom, skred og stormflo.

Riksrevisjonen kritiserte tidligere i år norske myndigheter for ikke å ha gjort en god nok jobb for å kartlegge kritiske områder, også med tanke på eksisterende bebyggelse og infrastruktur.

Norske kommuner bærer hovedansvaret for at klimaendringer blir tatt hensyn til i samfunns- og arealplanleggingen. Heldigvis finnes det gode eksempler på at samfunn og natur kan tilpasse seg et endret klima.

For dem som bygger fremtidens byer er det ikke lenger et spørsmål om en skal gjøre noe, men hva en skal gjøre.

Sårbar natur i urbane omgivelser. I og rundt Solheimsvannet finner man et mangfold av arter som må ivaretas. Illustrasjon: Henning Larsen og Rambøll

Begrense og tilpasse oss klimaendringene
–Vi må tilpasse oss de endringene som vi vet kommer. Det handler om to ulike aspekter, begrense og tilpasse seg klimaendringene, og helst samtidig.

-Å forberede seg på klimaendringer er smart for norske byer, også i et langsiktig perspektiv.

Det tar tid å planlegge områder i byer, eksempelvis flere grøntområder som også har viktige funksjoner for å håndtere overvann, gi skygge og kjøling og ikke minst ivareta artsmangfoldet av dyr, insekter og planter, sier fagsjef for bærekraftig bygg i Rambøll, Lucas van Laack, i en meldig.

Van Laack forteller om hvordan menneskers komfort i uteområder går hånd i hånd med klimatilpasninger.

– Når det planlegges nye bygg sammen med utbyggere, er klimatilpasning og -endringer ofte en del av det innledende arbeidet.

-Vi ser blant annet på mikroklima, som er en kombinasjon av lufttemperatur, soltilgang, skygge, luftfuktighet og vindhastighet.

-Dette er parametere som påvirker menneskers komfort i et område. Kunnskap om disse forholdene er viktige når et områdes bruk gjennom døgnet og året skal planlegges.

En ny grønn oase
Mindemyren i Bergen er i dag et stort område preget av industri, veitrafikk, støy og grå arealer.

Nå skal det transformeres til en ny bydel, kalt Mindebyen. Det skal bli en grønn oase med flere private og offentlige funksjoner, blant annet en ny skole.

Nordre del av Mindemyren reguleres i dag i en offentlig plan ledet av Plan og bygningsetaten. Planen er i en innledende fase og er fremdeles ikke fremlagt offentligheten.

Velfungerende blågrønne strukturer er avgjørende for å håndtere konsekvensene av endret klima. Slike løsninger gir både en bedre overvannshåndtering og sikrer biologisk mangfold, men er også en sjanse til å tilføre estetiske og opplevelsesmessige kvaliteter i prosjektene.

Yvonne Bruvik Hauge er landskapsarkitekt og har jobbet mot dette målet.

Velfungerende blågrønne strukturer er avgjørende for å håndtere konsekvensene av endret klima forklarer landskapsarkitekt Yvonne Bruvik, Hauge. Foto: Henning Larsen.

– Det har vært viktig å ta vare på det biologiske mangfoldet i og rundt Solheimsvannet. Parken som er der i dag kan oppleves som en bortgjemt hage.

-Det har særlig i arbeidet med den nordøstlige enden av vannet vært et mål om å ta vare på og legge til rette for en styrket tilstedeværelse av artene som lever der i dag, sier Bruvik Hauge.

Sjeldne arter
Det ble tidlig i planarbeidet med Mindemyren utført kartlegging av naturmangfoldet der man overraskende nok fant arter som er både regionalt sjeldne, og en naturtype som er sårbar på norsk rødliste.

Videre tok man denne kunnskapen med inn i planlegging av selve parken rundt vannet, og hvor man eventuelt kunne sette opp installasjoner og gjøre inngrep. Den nordlige delen ble satt av som naturområde.

– Parken er utviklet for å bli et tilfluktssted i et ellers stressende byliv, hvor man kan oppleve både natur og fugleliv i skjønn forening med tilrettelegging for ulike aktiviteter, sier Bruvik Hauge.

Bergensere i alle aldre skal kunne benytte og få glede av Mindebyen når området står ferdig. Byplanlegger Lene Berger Henriksen har ledet arbeidet med planen for Mindemyren nord.

En viktig del av dette arbeidet har vært innbyggermedvirkning.

Byplanlegger Lene Berger Henriksen har ledet arbeidet med planen for Mindemyren nord. En viktig del av dette arbeidet har vært innbyggermedvirkning. Foto: Henning Larsen

- Det er en reell sammenheng mellom det som kom frem i medvirkningsprosessen og det som faktisk blir planlagt, sier Berger Henriksen.

Byplanlegger Lene Berger Henriksen hos Henning Larsen ar ledet arbeidet med planen for Mindemyren nord.

Avgjørende med økt bruk av natur og grøntarealer
Gjennom innledende medvirkning ble det gjennomført fremtidsverksted hvor naboer, barn, unge og eldre kunne komme med innspill til hva de ønsket for det nye området i dag og i fremtiden.

Her kom det frem et sterkt ønske om at vannet bevares og utvikles videre med mer grøntareal, nye oppholdssteder for alle generasjoner, konkrete innspill til aktiviteter som bading, skatepark, fotballbane, grillplass, benker og et vakkert område som føles tryggere og som man kan krysse på kvelden.

- Med tanke på klimatilpasning og byutviklingens rolle i håndteringen av utfordringene vi står ovenfor, er økt bruk av natur og grøntarealer i byen avgjørende.

-Det er helt avgjørende at vi både reduserer klimagassutslipp og gir større plass til blågrønne arealer i den tette byen. Bare slik kan vi sikre at både naturen og mennesket blir ivaretatt på en god måte.

-Vi må tørre å lytte til innbyggerne og sørge for sosiale og grønne områder for folk i alle aldre, sier Berger Henriksen.

Mindebyen er et eksempel på et område som har alle forutsetninger for å bruke de blågrønne strukturene til å tilpasse bydelen kommende klimaendringer, og samtidig bidra til at dette blir en attraktiv del av byen for bergenserne.