Brannsikring er noe vi alle må ta på alvor. Det er et område hvor kunnskap, riktig utførelse og ansvar redder liv. Enten du eier enebolig, sitter i styret i et borettslag, driver et næringsbygg eller bygger nytt, har du plikter du må kjenne til. 

Sist oppdatert: 02-06-2025 Annonsørinnhold 

Hva er brannsikring? En guide til tiltak og ansvar

Brannsikring er et samlebegrep for alle tiltak som har som mål å beskytte liv, helse, bygninger og verdier mot brann. 

Det handler både om å hindre at brann oppstår, å begrense spredning og å sørge for at folk trygt kan evakuere dersom det skulle begynne å brenne i et bygg. 

God brannsikring er en livsviktig del av ethvert bygg, enten det er et offentlig kontorbygg, et borettslag eller en privat enebolig. 

For mange handler brannsikring fortsatt mest om røykvarslere og brannslukningsapparater, men sannheten er at dette bare er toppen av isfjellet. 

Moderne brannsikring omfatter en rekke passive og aktive tiltak, og kravene varierer ut fra byggets bruk, størrelse og eierform.

Hvorfor er brannsikring avgjørende?

Brann kan utvikle seg ekstremt raskt. I mange tilfeller har man bare to–tre minutter på å komme seg ut før røyk eller flammer gjør det umulig. 

Effektiv brannsikring redder derfor ikke bare bygget, men også liv. Selv små branner kan forårsake store skader hvis bygningskonstruksjonen tillater spredning og brann i ett rom kan raskt gjøre hele huset ubeboelig. 

Samtidig er brannsikring et samfunnsansvar. En brann i en blokk, skole eller næringsbygning kan få enorme konsekvenser for mange mennesker, både direkte og indirekte. 

Derfor er det tydelige krav til både prosjektering og vedlikehold av brannsikkerheten i alle typer bygg i Norge. 

Hvem har ansvaret for brannsikring?

Ansvaret for brannsikkerhet er fordelt mellom ulike aktører og det varierer ut fra type bygg, bruk og eierskap. 
Det er avgjørende å forstå hvem som har ansvar for hva, både med tanke på trygghet og for å unngå lovbrudd.

Manglende avklaring kan få alvorlige konsekvenser, spesielt ved brann eller tilsyn.

I private hjem, som eneboliger og rekkehus, er det eier av hjemmet som har det fulle ansvaret.

Det gjelder både for grunnleggende tiltak som røykvarslere, slukkeutstyr og rømningsveier, samt for vedlikehold og eventuell oppgradering av branntekniske løsninger.

Ved renovering eller påbygg som påvirker brannsikkerheten, må eieren selv sørge for at alle tiltak følger gjeldende regelverk.

I næringsbygg og offentlige bygg er ansvaret for brannsikkerheten todelt. Eier av bygget er ansvarlig for at selve bygningsmassen oppfyller alle krav i henhold til byggteknisk forskrift (TEK17) og brannregelverket. 

Samtidig har bruker, altså virksomheten som leier eller benytter lokalene, et selvstendig ansvar for å bruke lokalene i samsvar med forutsetningene og å følge brannrutiner, beredskapsplaner, og internkontroll. 

Dette inkluderer ansvar for å holde rømningsveier frie og å ha opplæring i bruk av slukkeutstyr.

I borettslag og sameier er ansvarsfordelingen mer kompleks. Styret eller forretningsfører har ansvaret for fellesarealer, som trapperom, tekniske rom og felles garasjeanlegg. 

Mens den enkelte beboer selv har ansvar for egen boenhet. Likevel er det styrets ansvar å sørge for at bygget som helhet tilfredsstiller krav til brannsikkerhet.

Dette kan for eksempel være å sørge for korrekt branntetting, brannalarmanlegg og rømningstrening når det er påkrevd.

Ved nybygg, bruksendringer eller større rehabilitering trer et annet ansvar inn. 

Tiltakshaver, som ofte er en byggherre eller utvikler, har ansvar for å få utført og dokumentert at prosjektet oppfyller kravene til brannsikkerhet. 

Dette innebærer gjerne å engasjere kvalifiserte brannrådgivere til å utarbeide brannkonsept og følge opp utførelsen.

Et annet viktig prinsipp i brannregelverket er at ansvaret aldri kan «delegeres bort». Leier du ut bolig eller næringslokale, har du fortsatt ansvar som eier og du må kontrollere at leietaker oppfyller sine plikter.

Økonomisk og strafferettslig ansvar ved brudd på brannsikkerhetskrav

Manglende brannsikring er ikke bare en trussel mot liv og verdier. Det kan også føre til alvorlige juridiske og økonomiske konsekvenser for den ansvarlige. 

I Norge reguleres dette av både brann- og eksplosjonsvernloven, plan- og bygningsloven, samt straffeloven. 

Tilsynsmyndigheter som kommunen, Brannvesenet, Arbeidstilsynet og Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har alle hjemmel til å følge opp regelbrudd.

Dersom brannsikkerheten i et bygg ikke er tilstrekkelig ivaretatt, kan eier eller bruker bli ilagt pålegg om utbedring, tvangsmulkt og i alvorlige tilfeller forbud mot bruk av bygget.

Brannvesenet kan også ilegge gebyr eller be om stans i driften, spesielt i bygg med hvor de finner at det er høy risiko for liv og helse, som skoler, hoteller, og utleieboliger.

Dersom dårlig eller manglende brannsikring fører til skade, kan ansvarlige parter bli holdt økonomisk ansvarlig for tapene. 

Dette gjelder både ved brann og ved følgeskader som oppstår på grunn av at brann har spredd seg unødvendig langt, for eksempel gjennom manglende brannceller eller utilstrekkelig branntetting. 

Forsikringsselskaper kan i slike tilfeller også velge å redusere utbetaling eller avvise kravet i sin helhet. Spesielt hvis det kan dokumenteres at krav i TEK17 ikke er fulgt.

I ekstreme tilfeller, hvor det avdekkes grov uaktsomhet eller direkte regelbrudd som har ført til fare for liv og helse, kan det også bli aktuelt med strafferettslig forfølgelse. 

Dette kan omfatte bøter eller fengselsstraff for ansvarlig part, spesielt dersom det er snakk om profesjonelle aktører som burde ha kjent til kravene. 

Det stilles naturlig nok høyere forventninger til kunnskap om brannsikkerhet hos profesjonelle byggherrer, utbyggere og eiendomsforvaltere enn hva det gjør til vanlige boligeiere.

Økonomisk og strafferettslig ansvar ved brudd

Brannsikring er ikke bare en risiko for liv og eiendom, det kan også føre til alvorlige juridiske og økonomiske konsekvenser. 

Myndighetene fører tilsyn med at byggverk oppfyller kravene i plan- og bygningsloven, brann- og eksplosjonsvernloven, samt byggteknisk forskrift (TEK17), og det finnes flere konkrete eksempler hvor avvik har blitt fulgt opp med sterke reaksjoner.

Et kjent tilfelle er brannen i en kommunal bygård i Urtegata 31 i Oslo i 2021. Etter brannen ble det avdekket alvorlige mangler i byggets brannsikring, inkludert rømningsveier og varsling.

Oslo kommune måtte gjennomgå brannsikkerheten i flere titalls tilsvarende eiendommer etter hendelsen.

I 2023 gjennomførte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) en landsdekkende tilsynskampanje med utleieboliger. 63 kommuner deltok i en tilsynskampanje for å avdekke ulovlige hybler og utleieboliger.

Enkelte problemstillinger går ofte igjen. Eksempelvis er det flere steder etablert egne boenheter uten at det er søkt om tillatelse.

Mange melder også om at kjellerarealer er ulovlig tatt i bruk til oppholdsrom og at rømningsvinduene ikke oppfyller minstekravene i regelverket.

Tilsynsrapporter fra DSB og flere kommunale brannvesen viser at feil og mangler i passiv brannsikring, som manglende brannskiller, feilmonterte branndører eller utilstrekkelig dokumentasjon, er blant de vanligste avvikene ved kontroller i både boligbygg og næringsbygg.

I slike tilfeller kan eier eller ansvarlig virksomhet bli ilagt pålegg, gebyrer, eller i alvorlige tilfeller risikere midlertidig stenging av bygget.

Ved grov uaktsomhet, særlig dersom liv og helse er satt i fare, kan forholdene politianmeldes og lede til strafferettslig etterforskning.

Kort oppsummert: Ansvar følger ikke bare eierskap, men også rollen du har i bruken av bygget. 

Å ta lett på brannsikring er å utsette både mennesker og økonomi for unødvendig risiko, og kan i verste fall føre til erstatningsansvar, rettslige konsekvenser, i tillegg til store skader som kunne vært unngått.

Brannsikring i ulike bygg

Brannsikring handler i stor grad om byggets bruksformål og størrelse. Det stilles for eksempel helt andre krav til en enebolig, enn hva man gjør til et offentlig bygg hvor mange mennesker er samlet på en plass. 

Samtidig er det store forskjeller mellom leilighetsbygg, næringsbygg og fritidsboliger.

Eneboliger og rekkehus

For eneboliger og mindre boliger er det eier som har det fulle ansvaret for brannsikkerheten. 

Dette inkluderer røykvarslere, slukkeutstyr og tilstrekkelig rømningsvei. I eldre boliger kan det være behov for å oppgradere til dagens standarder, særlig med tanke på rømningsmuligheter og bruk av brennbare materialer. 

Ved nybygg eller vesentlig oppussing må brannmotstand i etasjeskiller, tak og vegger vurderes, og dokumenteres. 

Mange eiere er ikke klar over at tilsyn og kontroll også gjelder private boliger, for eksempel ved pipebrann eller feil i elektrisk anlegg. Enkle tiltak som korrekt montering av brannvarsler og å holde rømningsveier åpne, kan redde liv.

Mindre leilighetsbygg 

Mindre leilighetsbygg hvor alle enhetene er privateid (ofte med felles inngang eller garasje) skaper mange gråsoner når det kommer til brannsikkerheten. 

Det er vanlig at ingen av beboerne formelt har tatt ansvar for felles brannsikkerhet, selv om det gjelder alle beboere. 

I slike tilfeller er det viktig å avklare ansvar for fellesarealer og branntekniske anlegg som rømningsbelysning, branndører og slukkeutstyr. 

Ofte er det behov for et brannskille mellom leilighetene, samt dokumentert rømningsveier.

Dersom bygget ikke har et styre, bør beboerne opprette en samarbeidsavtale som regulerer ansvar og vedlikehold.

Om ikke kan viktige tiltak utebli. Ved søknadspliktige endringer stilles samme krav til dokumentasjon som i større bygg.

Blokker og større leilighetsbygg

I større bygg er kravene til brannsikkerhet langt mer omfattende. Her skal det foreligge brannkonsept og ofte brannprosjektering, utarbeidet av kvalifisert rådgiver. 

Det skal finnes brannskiller mellom hver leilighet, samt brannceller i trapperom og korridorer. 

Tekniske installasjoner som brannalarmanlegg, sprinkler (hvor påkrevd) og nødlys er standard. 

Styret i sameiet eller borettslaget har ansvar for at kravene følges, at branntekniske installasjoner vedlikeholdes og at beboere får nødvendig informasjon. 

Ved brudd på regelverket kan styret holdes økonomisk og juridisk ansvarlig. Derfor anbefales det at styret har internkontrollsystem og jevnlig tilsyn med både utførelse, og dokumentasjon.

Næringsbygg og offentlige bygg

Denne type bygg er ofte underlagt strengere krav på grunn av antall personer som oppholder seg der og fordi brukerne ofte ikke er kjent med bygget. 

Brannkonsept og detaljert brannprosjektering er obligatorisk både ved nybygg og ved bruksendring. 

Eier og bruker har begge ansvar, og det må være rutiner for internkontroll, brannøvelser, samt  jevnlig vedlikehold av slukkeutstyr og alarmer. 

For offentlige bygg er det også krav til tilgjengelighet for rednings- og slokkemannskaper, tydelig merking av rømningsveier, og dokumentert evakueringstid. 

I næringsbygg kan forsikringsvilkår og HMS-regelverk skjerpe ansvaret ytterligere, særlig for virksomheter med mange ansatte, kunder eller publikum i lokalene.

Fritidsboliger og hytter

For fritidsboliger stilles det enklere krav enn for helårsboliger, men eier har like fullt ansvar for brannsikkerheten. 

Dette gjelder særlig hvor det er innlagt strøm, peis, vedovn eller gassanlegg. 

Mange hytter har dårlige rømningsveier og mangler ofte brannvarsling, noe som utgjør en stor risiko, spesielt i vinterhalvåret. 

Det er ikke uvanlig at norske hytter befinner seg i områder uten mobildekning eller brannvesen i umiddelbar nærhet. Derfor er god forebygging avgjørende. 

Enkle tiltak som seriekoblede røykvarslere, fastmontert slukkeutstyr og brannsikker oppbevaring av ved, og gass kan utgjøre forskjellen mellom en småskade og total ødeleggelse. 

For utleiehytter gjelder de samme kravene som for ordinær boligutleie.

Garasjer og tilbygg

Garasjer, spesielt typen som er integrert i boligen, må vurderes nøye. Det kreves i mange tilfeller brannskille mellom garasje og bolig, spesielt dersom garasjen er oppvarmet eller har elektrisk anlegg. 

Dette brannskillet skal motstå brann i minst 30–60 minutter, avhengig av bruk og tilknytning til boligen.

Dør mellom bolig og garasje skal  blant annet være brannklassifisert og selvlukkende. 

En vanlig feil er at gjennomføringer for strøm eller vann ikke er korrekt branntettet, noe som kan føre til at røyk og flammer trenger inn i boligen. 

Ved søknadspliktige tiltak, som bruksendring eller utvidelse, må garasjen vurderes som en del av boligens branntekniske helhet.

Tips: Full versjon av TEK17 med veiledning finner du hos Direktoratet for byggkvalitet (dibk.no)

Hva er passiv brannsikring?

Passiv brannsikring handler om bygningsmessige og tekniske løsninger som er integrert i selve konstruksjonen, og som fungerer kontinuerlig, helt uavhengig av mennesker eller strømtilførsel. 

I motsetning til aktive tiltak, som må aktiveres, vil passiv brannsikring alltid være «på». 

Den jobber i bakgrunnen for å begrense brannens spredning, sikre byggets bæreevne og beskytte rømningsveier.

Målet med passiv brannsikring er enkelt forklart å:

• Hindre at brann og røyk sprer seg
• Forsinke flammene slik at folk får tid til å evakuere
• Redusere risikoen for at bygget kollapser
• Gi brannvesenet bedre tid til innsats

Aktive og passive brannsikringstiltak – hva er forskjellen? 

Når vi snakker om brannsikringstiltak, skiller vi mellom aktive og passive tiltak. Begge tiltakene er avgjørende for helheten, men de har ulike funksjoner og bruksområder. 

Aktive tiltak krever at noe skjer eller aktiveres, enten manuelt eller automatisk. Det kan være branndører som lukkes når alarmen går, sprinkleranlegg som slår ut når temperaturen stiger, eller manuelle tiltak som brannslukningsapparat og brannteppe. 

Disse tiltakene er ofte det folk flest tenker på som «brannsikring». 

Passive tiltak, derimot, er bygd inn i selve konstruksjonen. De virker hele tiden, uten at noen trenger å trykke på en knapp eller gjøre noe.

Disse tiltakene har til hensikt å forsinke brannens spredning og gi personer og dyr tid til å evakuere.

Passiv brannsikring handler altså om brannmotstand i vegger, gulv og tak, branntetting rundt gjennomføringer, og brannceller som skal hindre spredning til andre deler av bygget. 

Begge typer tiltak er nødvendige for optimal brannsikkerhet. Uten passiv brannsikring kan en brann spre seg på sekunder og da vil selv det mest avanserte sprinkleranlegget ha liten effekt.

Eksempler på passiv brannsikring

• Et betongdekke mellom etasjer med EI60-klassifisering hindrer brann i å spre seg oppover i minst 60 minutter.
   
• Rørgjennomføringer i en brannklassifisert vegg må branntettes med godkjente fugemasser, plater eller mansjetter, slik at brann- og røykmotstanden i veggen opprettholdes.
   
• Brannceller brukes til å dele opp større bygg, slik at en brann ikke sprer seg til hele bygget. For eksempel i et sykehus, hvor hvert pasientrom skal kan være en egen branncelle.
   
• Brannbeskyttende kledning eller maling (intumescent coating) på stålkonstruksjoner gjør at bærekonstruksjonen holder lenger før den svekkes av varmen.
   
• Veggen mellom en integrert garasje og boligens vaskerom er en brannvegg som skal hindre at en eventuell bilbrann sprer seg inn i huset fra garasjen.
   
• Etasjeskillere i trehus som er bygget med gipsplater og mineralull med dokumentert brannmotstand, gir verdifull forsinkelse av brannutviklingen.
   
• En rørlegger som borer hull gjennom en brannklassifisert vegg for å legge vannrør, må bruke brannklassifiserte tettematerialer rundt gjennomføringen, ellers kan flammer og røyk slippe gjennom.
   
• Loftsluke med brannklasse EI30 kan hindre at brann sprer seg raskt til kaldloftet.
   

Hvorfor er passiv brannsikring så viktig?

Uten tilstrekkelig passiv brannsikring vil en brann kunne få ubegrenset tilgang på oksygen og dermed spre seg ukontrollert gjennom sjakter, hulrom, og gjennomføringer

Dette kan føre til tap av både liv og verdier før brannvesenet rekker frem. 

Det er viktig å forstå at røykutvikling ofte er farligere enn flammene selv og at mange dør av kvelning før de i det hele tatt oppdager brannen. 

Derfor handler passiv brannsikring i stor grad om tid. Tid til å oppdage, tid til å evakuere og tid til å redde liv. 

I tillegg til å redde liv og verdier er passiv brannsikring en grunnforutsetning for at aktive tiltak skal fungere. 

Et sprinkleranlegg har liten verdi hvis røyk og flammer allerede har spredd seg til alle etasjer før anlegget aktiveres.

På samme måte er en røykvarsler til lite hjelp om bygget kollapser etter fem minutter fordi bærende konstruksjoner ikke har tilstrekkelig brannbeskyttelse.

Spørsmål og svar om brannsikring 

Hva er et brannskille og hva betyr det å “bryte” det?

Et brannskille er en konstruksjon, for eksempel en vegg eller et dekke som skal hindre at brann sprer seg fra ett område til et annet. I et boligbygg kan dette være veggen mellom to leiligheter, eller gulvet mellom to etasjer.

Et brannskille må ha en dokumentert brannmotstand, ofte i form av en EI-klassifisering (for eksempel EI60), som angir hvor mange minutter konstruksjonen skal hindre branngjennomgang og varmestråling.

Å «bryte» brannskillet betyr at man påfører konstruksjonen en åpning, svekkelse eller gjennomføring uten å sikre brannmotstanden.

Eksempler på dette er å trekke kabler, rør eller ventilasjonskanaler gjennom en brannklassifisert vegg uten korrekt branntetting. 

Dette er blant de vanligste feilene i norske bygg og selv de minste åpninger, eller sprekker, kan få alvorlige konsekvenser.

Når er det krav til brannvegg og hva er en godkjent brannvegg?

En brannvegg er en spesialdesignet vegg med svært høy brannmotstand. Formålet er å hindre spredning av brann mellom ulike deler av en bygning eller mellom bygninger.

I boligprosjekter brukes brannvegger for å skille boenheter, men også mellom garasje og bolig, eller i rekkehus hvor flere enheter er koblet sammen.

En godkjent brannvegg:

• Må oppfylle kravene i byggteknisk forskrift (TEK17)
• Skal ha dokumentert brannmotstand (ofte EI90 eller EI120)
• Skal gå helt opp til og forbi takflaten
• Skal være branntettet mot gjennomføringer

Kravet til brannvegg gjelder vanligvis når:

• To boenheter ligger vegg-i-vegg uten felles branncelle
• Garasje er i tilknytning til bolig
• Det er store åpne arealer eller høy brannbelastning
• Bygget er i risikoklasse hvor evakuering kan være krevende

Når trenger man et brannkonsept og brannprosjektering?

Ved oppføring av nye bygg, eller større endringer i eksisterende bygg, er det krav til brannprosjektering. 

Det betyr at en kvalifisert brannteknisk rådgiver utarbeider et brannkonsept. Et dokument som viser brannsikkerhetsnivå i bygget, rømningsveier og tilrettelegging for slokking med mer. 

Brannkonseptet definerer blant annet:

• Brannceller og brannskiller
• Forutsatt antall personer i bygningen
• Bæreevne og stabilitet ved brann og eksplosjon
• Rømningsveier
• Slukkeutstyr
• Varslingssystemer
• Materialbruk og brannmotstand

Krav om brannprosjektering gjelder for alle typer bygg i risikoklasse 2 eller høyere. Dette inkluderer skoler, arbeidsplasser, leilighetsbygg og offentlige bygg.

For eneboliger uten hybel og garasje holder det ofte med preaksepterte løsninger.

Hvordan brannsikrer man mellom etasjer?

Etasjeskiller i boligbygg må være konstruert slik at brann ikke sprer seg vertikalt. I en vanlig enebolig brukes ofte betong eller brannklassifisert bjelkelag som dekke.

I moderne trehus er det spesielt viktig at brannmotstanden dokumenteres, og at alle gjennomføringer (rør, kabler, kanaler) branntettes.

I rekkehus og leilighetsbygg er det også krav til lyd- og brannskille mellom boenheter, og dette gjelder i høyeste grad etasjeskiller.

Brann mellom etasjer er spesielt farlig ettersom røyk stiger raskt og fordi det kan føre til strukturell kollaps dersom bæresystemet svekkes.

Hvordan brannsikre mellom garasje og bolig?

Dersom garasjen er frittstående, stilles det som regel ingen spesifikke krav til brannskille, utover avstand til boligen. Dersom garasjen er integrert i huset, stilles det betydelige krav. Dette gjelder også for små boliger.

Typiske krav:

• Brannskille mellom garasje og bolig (EI60 eller tilsvarende)
• Dør mellom bolig og garasje må være brannklassifisert og selvlukkende
• Vegger og tak må være brannklassifiserte
• Åpninger og gjennomføringer må branntettes
• Ingen direkte lufttilførsel fra garasje til bolig

Garasjer regnes som områder med høy brannbelastning på grunn av brennbar væske, biler og verktøy. Derfor er kravene såpass strenge.

Hva betyr brannsikkerhet?

Begrepet brannsikkerhet favner hele spekteret av tiltak, regler og ansvarsforhold som skal forhindre brann, hindre brannspredning, og sikre trygg evakuering. 

Det er summen av:

• Bygningens passive tiltak (brannceller, materialbruk, brannvegger)
• Aktive tiltak (sprinkler, varsling, slukkeutstyr)
• Rutiner og menneskelig atferd (øvelser, kontroll, vedlikehold)
• God brannsikkerhet handler ikke bare om regelverk, men også om bevissthet og kultur hos byggherrer, eiere, beboere, og brukere.

Hvem har ansvaret for brannsikkerhet i bygninger?

• Privatbolig: Eier har fullt ansvar.
• Leilighet i sameie eller borettslag: Eier har ansvar for egen boenhet, mens styret har ansvar for fellesarealer.
• Næringsbygg: Eier har ansvar for bygg og installasjoner. Leietaker har ansvar for egen bruk.
• Offentlige bygg: Eier og virksomhetsleder deler ansvar.
• Ved byggeprosjekt: Tiltakshaver har ansvar for prosjektering og dokumentasjon.

Dette betyr at selv om det er montert brannalarmanlegg og brannskiller, kan du fortsatt være ansvarlig hvis du for eksempel har fjernet en branndør eller oppbevarer brennbart materiale feil.

Når bryter man et brannskille og hvorfor er det så alvorlig?

Et brannskille brytes når det oppstår hull eller åpninger som ikke er korrekt tettet. Dette skjer typisk når:

1. Rørlegger eller elektriker fører rør/kabler gjennom en brannklassifisert vegg uten å tette etterpå
2. Dører uten brannmotstand monteres i brannvegg
3. Man lager åpninger for inspeksjon eller vedlikehold uten å reetablerer tettingen
4. Konsekvensene kan være dramatiske. Et brannskille som er svekket, vil ikke lenger hindre brann og røyk i å spre seg, og dermed mister man livsviktig tid om brann oppstår. 

Brannsikring handler om mer enn lovverk – det handler om liv!

Brannsikring er noe vi alle må ta på alvor. Det er et område hvor kunnskap, riktig utførelse og ansvar redder liv. 

Enten du eier enebolig, sitter i styret i et borettslag, driver et næringsbygg eller bygger nytt, har du plikter du må kjenne til. 

Kravene i TEK17 og brannregelverket er tydelige, men tolkningen og gjennomføringen av dem krever kompetanse og kunnskap.

Brannsikkerhet handler nemlig ikke bare om tekniske løsninger. Det handler til slutt like mye om personlige holdninger, samarbeid og kontinuerlig oppfølging.

Helhetlig brannsikring består både av passive tiltak, som brannceller, brannvegger og riktig materialbruk, samt aktive systemer som varsling, slukking, og brannøvelser. 

Ingen enkeltfaktor kan motstå brann alene. Brudd på regelverket kan føre til økonomisk tap, ansvar ved skade og i verste fall tap av liv.

Samtidig er det mye du selv kan gjøre, uansett hvilken rolle du har.

Sørg for korrekt branntetting, følg opp kontroller og vedlikehold, still krav til både rådgivere og håndverkere. 
I mange tilfeller er det nettopp manglende oppfølging og ikke regelverket i seg selv som fører til alvorlige feil, og brudd.

Neste steg – lær mer om brannsikring med Protecta

Ønsker du å forstå mer om hvordan du faktisk utfører korrekt branntetting? Hva som kreves av dokumentasjon? Eller hvordan du vurderer om brannskillet i bygget ditt holder mål? 

📞 Ta kontakt med Protecta. Vi hjelper deg å gjøre det trygt, riktig og regelmessig.