- Naturen vår er under press. Vi må stanse bit-for-bit-nedbygginga og da må vi utnytte grå areal bedre. Rapporten gir oss nyttig innsikt i hvordan vi kan gjøre det enklere å finne gode områder for utbygging, sier Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. Foto: NTB / kommunikasjon statsministerens kontor.
Sist oppdatert: 22-06-2026 Pressemelding
Ny rapport: Vil gjøre det enklere å bygge på grå arealer
En ny rapport foreslår hvordan Norge kan bruke allerede utbygde områder smartere før natur og jordbruksarealer bygges ned.
Målet er ikke bare mer fortetting, men bedre kunnskap om hvilke grå arealer som faktisk kan transformeres, brukes til flere formål eller tilbakeføres til natur og grønnstruktur.
- Naturen vår er under press
Norge trenger bedre oversikt over arealer som allerede er bygget ut før nye natur- og jordbruksområder tas i bruk.
Det er hovedbudskapet i en ny rapport fra Menon Economics, NINA og NIBIO, som er levert på bestilling fra Klima- og miljødepartementet.
Rapporten tar utgangspunkt i kartet over grå arealer, som ble lansert i desember 2025. Kartet viser områder som allerede er tatt i bruk eller sterkt påvirket av menneskelig bygge- og anleggsaktivitet.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen mener arbeidet kan gjøre det enklere å finne alternativer til mer nedbygging av natur.
- Naturen vår er under press. Vi må stanse bit-for-bit-nedbygginga og da må vi utnytte grå areal bedre.
- Rapporten gir oss nyttig innsikt i hvordan vi kan gjøre det enklere å finne gode områder for utbygging, sier han.
Grå arealer er mer enn asfalt og parkeringsplasser
Grå arealer omfatter områder som allerede er bygget ut eller sterkt endret av menneskelig aktivitet.
Det kan være bebyggelse, veier, parkeringsflater, næringsområder, tekniske anlegg, tidligere industriområder, massetak, deponier og andre permanente inngrep, men rapporten understreker at grå arealer ikke er én ensartet kategori.
Noen områder er i full bruk og har liten kapasitet for endring.
Andre kan ha lav utnyttelsesgrad, restarealer, opphørt virksomhet eller gamle bygg og anlegg som ikke lenger brukes slik de opprinnelig var planlagt.
Det er spesielt disse områdene rapporten omtaler som mulige grå arealressurser.
For bygg- og anleggsbransjen er dette et viktig skille. Et kart som viser hvor det finnes asfalt, bygg og tekniske inngrep, viser ikke automatisk hvilke områder som er tilgjengelige, økonomisk gjennomførbare eller egnet for nyutvikling.
Et eldre industriområde kan for eksempel ha potensial for boliger, næring, energiproduksjon eller grønnstruktur.
Samtidig kan grunnforhold, forurensning, planstatus, naturverdier, tilgang på infrastruktur og lokale konflikter påvirke hva som faktisk er mulig.
Vil utvikle kartet videre
Rapportens mest sentrale anbefaling er å utvikle et mer målrettet kart over grå arealressurser i Norge.
Dagens kart gir et nasjonalt bilde av allerede utbygde eller sterkt endrede områder, men forskerne peker på at kartgeometrien i mange tilfeller er for detaljert når målet er å identifisere større områder med reelt potensial for fortetting, transformasjon eller sambruk.
Et industriområde kan for eksempel bestå av mange små kartflater, veistubber og restarealer som hver for seg gir liten informasjon.
Sett under ett kan de likevel utgjøre et større område med mulig utviklingspotensial.
Rapporten anbefaler derfor at det vurderes en ny og mer funksjonell kartgeometri, med mål om å identifisere større og mer sammenhengende grå arealressurser som kan være aktuelle for blant annet boligbygging, næring, energiproduksjon, grønnstruktur, restaurering eller sambruk.
Forskerne anbefaler også at grå arealer i større grad kategoriseres etter arealdekker, arealbruk og intensitet i arealbruken.
Kartet må kobles med mer informasjon
Rapporten er tydelig på at kartet alene ikke er nok til å avgjøre om et område bør utvikles eller transformeres.
For å vurdere om et grått areal faktisk er egnet for ny bruk, vil det være nødvendig å koble kartet med informasjon om blant annet planstatus, grunnforhold, terreng, naturfare, solforhold, bygningsmasse, naturverdier, grønnstruktur og tilgjengelig infrastruktur.
Dette er spesielt relevant i kommunal arealplanlegging.
Kartet kan blant annet brukes når kommuner vurderer arealstrategi, utbyggingsmønster, fortetting, transformasjon, hensynssoner og blågrønne løsninger.
Det kan også brukes tidlig i reguleringsprosesser, når utbyggere og eiendomsaktører vurderer alternative områder.
Rapporten peker samtidig på at kartet må brukes varsomt. Informasjon om grå arealer er ferskvare og arealene endrer seg kontinuerlig. Et kart som ikke oppdateres, kan raskt vise en virkelighet som ikke stemmer.
Tester økonomisk aktivitet på næringsarealer
En del av rapporten undersøker om regnskapsinformasjon kan brukes som en indikator på økonomisk aktivitet på grå næringsarealer.
Tanken er at områder med lav eller ingen registrert aktivitet kan være aktuelle kandidater for transformasjon, fortetting eller ny bruk.
Testen viser at det finnes næringsarealer som ser ut til å ha lav økonomisk aktivitet. Samtidig er rapporten tydelig på at metoden som er benyttet har klare begrensninger.
At det ikke er registrert bedrifter, ansatte eller omsetning på et område, betyr ikke nødvendigvis at arealet ikke brukes.
Det kan være støttearealer, lager, parkeringsområder, tekniske områder eller deler av en større eiendom hvor aktiviteten ikke fanges godt nok opp i dagens datagrunnlag.
Verktøyet kan derfor brukes til å peke ut områder som bør undersøkes nærmere, men ikke brukes som et ferdig kart over ledige eller tilgjengelige tomter.
Relevant for energi, overvann og klimatilpasning
Rapporten peker også på at grå arealer kan brukes til langt mer enn tradisjonell fortetting.
Et eksempel er energiproduksjon på allerede utbygde flater, som tak, parkeringsarealer og andre tekniske arealer.
Solceller på tak og parkeringsanlegg trekkes frem som en type sambruk som kan redusere behovet for nye inngrep andre steder.
Grå arealer kan også bli viktigere i arbeidet med klimatilpasning.
Rapporten viser blant annet til blågrønne løsninger hvor parker, åpne områder eller grønnstruktur brukes til å forsinke vannstrømmer og redusere flomtopper ved ekstremnedbør.
Slike løsninger kan gi samme areal flere funksjoner samtidig.
For bygg- og anleggsbransjen betyr dette at diskusjonen om grå arealer ikke bare handler om hvor det skal bygges.
Den handler også om hvordan eksisterende områder kan håndtere overvann, energi, grønnstruktur, naturhensyn og behovet for mer robuste byer, og tettsteder.
Ikke alle grå arealer bør bygges ut
Et viktig poeng som trekkes fram i rapporten er at grå arealer ikke automatisk bør brukes til mer bygging.
Noen områder kan være aktuelle for fortetting eller ny næring, mens andre kan egne seg bedre for restaurering, grønnstruktur, friluftsliv, naturtiltak eller mer blågrønn infrastruktur.
Rapporten peker også på at enkelte tidligere utbygde områder kan ha naturverdier som må vurderes før arealet kan transformeres.
Tidligere industriområder og såkalte brownfields kan blant annet ha særpregede naturmiljøer eller artsmangfold som ikke kan overses.
Målet er derfor ikke å fylle alle grå arealer med nye bygg, men å bruke dem mer bevisst og vurdere hvilken funksjon som gir størst verdi for natur, samfunn, og lokalmiljø.
Vil ha mer kunnskap om hva som faktisk er mulig
Rapporten anbefaler videre analyser av hva som er det realistiske potensialet for fortetting, transformasjon og sambruk på allerede utbygde arealer.
Norge har nå et nasjonalt kartgrunnlag som viser grå arealer, men det er fortsatt ikke dokumentert hvor mye ny boligbygging, næringsutvikling, energiproduksjon eller annen utbygging som realistisk kan flyttes til allerede utbygde områder.
Slike vurderinger vil blant annet avhenge av lokale planer, grunnforhold, infrastruktur, marked, økonomi, naturhensyn og hvordan kommunene velger å prioritere utviklingen.
Rapporten beskriver kartet som et godt første skritt, men mye arbeid gjenstår.
Den store testen kommer i hvordan kartgrunnlaget videreutvikles og om det faktisk blir brukt i kommunal planlegging, eiendomsutvikling, og vurderingen av nye utbyggingsområder.
Kan gi nye oppdrag i bygg og anlegg
Bedre bruk av grå arealer kan på sikt gi flere transformasjonsprosjekter og større behov for kompetanse innen rehabilitering, grunnarbeid, miljøsanering, overvannshåndtering, energiløsninger, og komplekse planprosesser.
Samtidig vil det kunne stille høyere krav til kommuner, utbyggere og rådgivere.
Skal grå arealer bli et reelt alternativ til nedbygging av natur og jordbruksjord, holder det ikke med et kart alene.
Det krever oppdaterte data, gode planprosesser, tydelige vurderinger av gjennomførbarhet og bedre kunnskap om hvilke arealer som faktisk kan brukes på nye måter.
Ofte stilte spørsmål om grå arealer?
Hva er grå arealer?
Grå arealer er områder som allerede er tatt i bruk eller sterkt påvirket av menneskelig bygge- og anleggsaktivitet. Det kan være bygninger, parkeringsplasser, veier, næringsområder, tekniske anlegg, massetak, deponier og tidligere industriområder. Hensikten med kartleggingen av grå arealer er å få bedre oversikt over om slike områder kan brukes, transformeres eller restaureres før nye natur- og jordbruksarealer bygges ned.
Betyr grå arealer at området kan bygges ut?
Nei. At et område er registrert som et grått areal betyr ikke at det automatisk er tilgjengelig eller egnet for ny utbygging. Planstatus, grunnforhold, forurensning, flom- og skredrisiko, naturverdier, kulturminner, teknisk infrastruktur, og lokale interesser må vurderes konkret. Kartet gir et kunnskapsgrunnlag som kan peke ut aktuelle områder for nærmere vurdering, ikke en ferdig oversikt over ledige tomter.
Hvordan kan kommuner bruke kart over grå arealer?
Kommuner kan bruke kartet som en del av kunnskapsgrunnlaget i arealplanleggingen. Det kan være aktuelt når kommunen vurderer fortetting, transformasjon, nye boligområder, næringsarealer, energitiltak, blågrønne løsninger og alternativer til nedbygging av natur eller jordbruksjord. Rapporten understreker at kartet bør kobles med annen relevant informasjon før konkrete planbeslutninger tas.
Kan grå arealer brukes til overvann og klimatilpasning?
Ja. Grå arealer kan i noen tilfeller brukes til blågrønne løsninger som forsinker og håndterer overvann ved kraftig nedbør. Parker, åpne flater, grønnstruktur og permeable dekker kan gi eksisterende arealer flere funksjoner samtidig. Rapporten trekker frem sambruk som et viktig spor, hvor allerede utbygde områder kan bidra både til klimatilpasning, grønnstruktur og redusert press på naturarealer.
Hva er forskjellen på grå arealer og transformasjonsområder?
Grå arealer er alle områder som allerede er bygget ut eller sterkt påvirket av menneskelig aktivitet og utbygging. Transformasjonsområder er grå arealer som kan ha potensial for ny bruk, fortetting, restaurering eller sambruk. Dermed er ikke alle grå arealer aktuelle for transformasjon. Rapporten anbefaler derfor at kartet videreutvikles slik at man lettere kan identifisere de mest relevante grå arealressursene vi har i Norge.
Denne artikkelen er skrevet av redaksjonen i Norsk Byggebransje med støtte fra AI-verktøy til research, struktur og språkarbeid. Alle fakta, påstander og formuleringer er kvalitetssikret av redaksjonen før publisering. Mer om hvordan Norsk Byggebransje jobber med AI.
Vil du ha nyheter fra bygg, VVS, VA og AI rett i feeden din? Følg oss på LinkedIn eller Facebook:
Kartet over grå arealer er et første verktøy for å identifisere allerede utbygde områder som kan fortettes, transformeres, brukes til energi, håndtere overvann eller tilbakeføres til grønnstruktur, men kartet viser ikke ferdige utbyggingstomter. Hvert område må vurderes konkret med blant annet planstatus, grunnforhold, naturverdier, risiko og tilgang på infrastruktur.